Eg e fydde på Straen eg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Eg e fydde på Straen eg («Jeg er født i Straen jeg») er en typisk Stavanger-sang skrevet av Laurits Torssen, som var husdikter på Samvirke. Den ble skrevet våren 1933, som en sangsketsj i en revy på Folkets hus. Det var på Kranen (ytterst i Nedre Strandgate) at tablået foregikk. Det var først senere på året, da han sammen med Per Kvist satte opp revyen «Flamingo» på teateret at visa ble en slager.

Visa ble første gang framført av Aslaug Tønnesen.

Komponisten av melodien er Tolchard Evans i 1932, og er hentet fra den engelske sangen: «Let's All Sing like the Birdies Sing».

Laurits Torssen fortalte i 1964 at sangen om gutten som savnet det meste, ble skrevet i de harde 30-årene, da mange mistet håpet om framtiden. Han fortalte videre at visas moral var: «Ta livet som det er, tap ikke motet, hold humøret oppe».

Teksten har holdt seg nesten uendret siden den ble skrevet. Da jojo-bølgen gikk over i 1933, ble teksten endret fra «Eg har ikkje Yo-Yo» til «Og me har bare do». Og i tredje vers ble teksten : «Me har' kje kjellar me fin akevit. Far min han liga 'kje a'ent enn sprit» byttet ut. I det siste refrenget er ordet «kompis» byttet ut med ordet «siddis» en gang mellom 1964 og 1976.

Ellers betyr Chesterfield i sangen store tunge skinntrukne Chesterfieldstoler, som var et sikkert tegn på velstand.

En vanlig misforståelse er at mange tror at denne sangen er skrevet til skuespillet Maktå på Straen (1927), men den ble innlemmet i stykket først i 1977. Gretelill Tangens versjon er i dag best kjent, fra August Mauritzens samling «Me komme seint, men me komme godt», 1976.

Se også[rediger | rediger kilde]