Hopp til innhold

EM i friidrett 2018 – 400 meter menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
EM i friidrett 2018 – 400 meter menn
Målgang i finalen
Konkurranse400 meter menn
ArrangementEM i friidrett 2018
StedBerlin
ArenaOlympiastadion
Dato7. august (runde 1)
8. august (semifinale)
10. august (finale)
Deltakere39
Deltakernasjoner23
Vinnertid44,78
Medaljevinnere
Matthew Hudson-Smith, Storbritannias flagg Storbritannia
Kévin Borlée, Belgias flagg Belgia
Jonathan Borlée, Belgias flagg Belgia

Forrige2016
Neste2020
Øvelser under
EM i friidrett 2018
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 meter hekk kvinner
110 meter hekk menn
400 meter hekk menn kvinner
3000 m
hinder
menn kvinner
4 x 100 m stafett menn kvinner
4 x 400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Halvmaraton menn kvinner
20 kilometer kappgang menn kvinner
50 kilometer kappgang menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Mangekamp
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

400 meter for menn under EM i friidrett 2018 ble arrangert på Olympiastadion i Berlin 7., 8. og 19. august 2018.[1]

Gjeldende rekorder og bestenoteringer før mesterskapet
Verdensrekord Sør-Afrikas flagg Wayde van Niekerk (RSA) 43,03 Rio de Janeiro, Brasil 14. august 2016
Europeisk rekord Øst-Tysklands flagg Thomas Schönlebe (GDR) 44,33 Roma, Italia 3. september 1987
Mesterskapsrekord Storbritannias flagg Iwan Thomas (GBR) 44,52 Budapest, Ungarn 21. august 1998
Årsbeste i verden USAs flagg Michael Norman (USA) 43,61 Eugene, USA 8. juni 2018
Årsbeste i Europa Storbritannias flagg Matthew Hudson-Smith (GBR) 44,63 London, Storbritannia 21. juli 2018
Dato Klokkeslett Runde
7. august 2018 10:35 Runde 1
8. august 2018 19:30 Semifinaler
10. august 2018 21:05 Finale

Alle klokkeslett er lokal tid (UTC+2)

Resultater

[rediger | rediger kilde]

De tre første i hvert heat (Q) og de tre raskeste ellers 3 (q) gikk videre til semifinalene.[2]

Plassering Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1 2 8 Jonathan Borlée Belgias flagg Belgia 45.19 Q, SB
2 1 8 Kévin Borlée Belgias flagg Belgia 45.29 Q, SB
3 2 7 Matteo Galvan Italias flagg Italia 45.48 Q, SB
4 1 6 Ricardo dos Santos Portugals flagg Portugal 45.55 Q, NR
5 2 6 Jānis Leitis Latvias flagg Latvia 45.56 Q, NR
6 2 4 Samuel García Spanias flagg Spania 45.63 q
7 4 6 Dwayne Cowan Storbritannias flagg Storbritannia 45.75 Q
8 1 7 Vitalij Butrym Ukrainas flagg Ukraina 45.82 Q, SB
9 1 2 Pavel Maslák Tsjekkias flagg Tsjekkia 45.83 q
10 3 1 Dylan Borlée Belgias flagg Belgia 45.84 Q
11 3 7 Robert Parge Romanias flagg Romania 45.99 Q
12 4 5 Donald Sanford Israels flagg Israel 46.00 Q
13 4 3 Patrick Schneider Tysklands flagg Tyskland 46.15 Q
14 4 4 Łukasz Krawczuk Polens flagg Polen 46.17 q
15 2 3 Dariusz Kowaluk Polens flagg Polen 46.18
16 3 8 Martyn Rooney Storbritannias flagg Storbritannia 46.27 Q
17 3 6 Oleksiy Pozdnyakov Ukrainas flagg Ukraina 46.47
18 3 4 Patrik Šorm Tsjekkias flagg Tsjekkia 46.52
19 3 2 Johannes Trefz Tysklands flagg Tyskland 46.53
20 1 3 Yavuz Can Tyrkias flagg Tyrkia 46.58
21 4 7 Michal Desenský Tsjekkias flagg Tsjekkia 46.68
22 1 1 Christopher O'Donnell Irlands flagg Irland 46.81 SB
23 4 2 Erik Martinsson Sveriges flagg Sverige 46.87
24 4 8 Batuhan Altıntaş Tyrkias flagg Tyrkia 46.91
25 2 5 Stanislav Senyk Ukrainas flagg Ukraina 47.10
26 3 5 Tony Nõu Estlands flagg Estland 47.19
27 1 5 Mateo Ružić Kroatias flagg Kroatia 47.32
28 2 2 Franko Burraj Albanias flagg Albania 47.56
29 1 4 Jessy Franco Gibraltars flagg Gibraltar 48.12 PB
30 3 3 Joel Burgunder Sveits’ flagg Sveits 48.78

Semifinaler

[rediger | rediger kilde]

De to første i hver semifinale (Q) og de to raskeste ellers (q) kvalifiserte seg til finalen.[3]

Plassering Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1 1 4 Matthew Hudson-Smith* Storbritannias flagg Storbritannia 44.76 Q
2 1 5 Jonathan Borlée Belgias flagg Belgia 44.87 Q, SB
3 3 5 Karsten Warholm* Norges flagg Norge 44.91 Q, SB
4 3 6 Luka Janežič* Slovenias flagg Slovenia 44.93 Q, SB
5 3 3 Kévin Borlée Belgias flagg Belgia 45.07 q, SB
6 2 5 Karol Zalewski* Polens flagg Polen 45.11 Q, PB
7 1 7 Ricardo dos Santos Portugals flagg Portugal 45.14 q, NR
8 2 4 Óscar Husillos* Spanias flagg Spania 45.17 Q
8 1 6 Matteo Galvan Italias flagg Italia 45.17 SB
10 2 6 Rabah Yousif* Storbritannias flagg Storbritannia 45.30 SB
11 3 4 Liemarvin Bonevacia* Nederlands flagg Nederland 45.39
12 1 2 Dwayne Cowan Storbritannias flagg Storbritannia 45.45 SB
13 1 3 Lucas Búa* Spanias flagg Spania 45.48
14 2 3 Davide Re* Italias flagg Italia 45.53
14 2 8 Jānis Leitis Latvias flagg Latvia 45.53 NR
16 1 8 Pavel Maslák Tsjekkias flagg Tsjekkia 45.59 SB
17 2 7 Dylan Borlée Belgias flagg Belgia 45.63
18 3 7 Donald Sanford Israels flagg Israel 45.68
19 3 1 Martyn Rooney Storbritannias flagg Storbritannia 45.73 SB
20 1 1 Łukasz Krawczuk Polens flagg Polen 45.78 SB
21 3 8 Samuel García Spanias flagg Spania 45.87
22 3 2 Vitalij Butrym Ukrainas flagg Ukraina 46.01
23 2 1 Robert Parge Romanias flagg Romania 46.07
24 2 2 Patrick Schneider Tysklands flagg Tyskland 46.58

*Utøvere som hadde fått walkover til semifinalene[4]

Resultatene var som følger:[5]

Plassering Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentare
1 3 Matthew Hudson-Smith Storbritannias flagg Storbritannia 44,78
2 1 Kévin Borlée Belgias flagg Belgia 45,13
3 4 Jonathan Borlée Belgias flagg Belgia 45,19
4 5 Karol Zalewski Polens flagg Polen 45,34
5 7 Luka Janežič Slovenias flagg Slovenia 45,43
6 8 Óscar Husillos Spanias flagg Spania 45,61
7 2 Ricardo dos Santos Portugals flagg Portugal 45,78
8 6 Karsten Warholm Norges flagg Norge 46,68

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Timetable
  2. ^ «Round 1 results» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. mars 2017. Besøkt 9. august 2018. 
  3. ^ «Semifinals results» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2017. Besøkt 8. august 2018. 
  4. ^ List of directly qualified athletes in Semi-Finals
  5. ^ «Final results» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. september 2018. Besøkt 11. august 2018. 
Autoritetsdata