Dyskinesi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dyskinesi (sammensatt av gr. dys = dårlig og kínēsis = bevegelse)[1] er en lidelse som beskriver vansker med å utføre noen typer bevegelser eller også ufrivillige kroppsbevegelser (særlig i ansiktet og munnen) som ligner tics. Dyskinesier er vanlig ved flere nevrologiske lidelser, som Huntingtons sykdom og Parkinsons sykdom.[2][3]

Tardive dyskinesier (tardive = sent inntredende) er en legemiddelutløste bivirkninger som kan forekomme ved langvarig bruk av antipsykotiske medikamenter. Særlig ufrivillige bevegelser i ansikt og munn er iøynefallende.[4] Det kan imidlertid også oppstå Parkinsonliknende tilstander preget av langsomme bevegelser, stivhet og såkalt pilletrille-skjelving.[4] Dette er bevegelsesforstyrrelser som skyldes ekstrapyramidale bivirkninger ved bruk av dopaminantagonister.[4] Forandringene i musklenes bevegelsesmønster er av mer eller mindre permanent art.[2] Årsaken antas blant annet å være øket følsomhet i nervenes synapser for signalstoffet dopamin.[2] Eldre, særlig kvinner, og hjerneskadete er mest utsatte. Om symptomene oppdages tidlig og antipsykotika seponeres, kan dyskinesiene gå tilbake, men ofte blir de varige. Milde former av tardive dyskinesier forekommer hos omkring 15–30 prosent av de pasientene som behandles med antipsykotiske medikamenter i tre måneder eller mer. Alvorlige tilfeller er mer sjeldne.[3]

Myokloniske dyskinesier (myokloni = ufrivillig) er en variasjon innen denne typen forstyrrelser og manifesterer seg med ufrivillige og korte bevegelser som stammer fra en plutselig muskelsammentrekning, som noen ganger er smertefulle. Årsakene kan være progressiv myoklonisk encefalopati og encefalopati (en generell betegnelse på sykdom i hjernen) forårsaket av mangel på oksygen til hjernen.[3]

Behandlingen består i å seponere medisinen som forårsaker dyskinesi og eventuelt forsøke andre medisiner. I tilfeller der dyskinesi påvirker ansiktet kan injeksjoner av botulinumtoksin (Botox) ofte fungere godt. Dyp hjernestimulering gir også svært ofte gode resultater, men krever et inngrep der to elektroder plasseres i hjernen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dyskinesia. Merriam-Webster.com Dictionary, Merriam-Webster, https://www.merriam-webster.com/dictionary/dyskinesia. Accessed 29 Jun. 2022.
  2. ^ a b c Jansen, Jan K. S.; Nyberg-Hansen, Rolf: dyskinesi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 29. juni 2022 fra https://sml.snl.no/dyskinesi
  3. ^ a b c d Kjennetegn og symptomer på dyskinesi. Utforsk Sinnet, 2022. Besøkt 2022-06-29
  4. ^ a b c Tardive dyskinesier. Norsk Helseinformatikk, 21.02.2019. Besøkt 2022-06-29

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Asclepius staff.svgDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.