Donatister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Donatistene var en gruppe innen tidlig kristendom som gikk imot at en prest som ikke fulgte en god livsførsel forettet sakramenter. De var særlig utbredt i Afrika. Donatistene ble til på 300-tallet og opponerte mot det som var den gjeldende oppfatningen innen kirken på den tiden. De hevdet at sakramentenes gyldighet var avhengig av prestens oppførsel.

Under den diokletianske kristenforfølgelse 303305 hadde mange kristna falt fra, og spørsmålet gjeldt hvem som, kunne gjenopptaes i kirkens sakramentale fellesskap igjen etter at de hadde angret og forholdene var blitt bedre. Ifølge donatismen kunne ikke frafalne prester lengre forrette gyldige sakramenter, ettersom de anså at presten måtte være ubesudlet av slik alvorlig synd. Man forkastet den offisielle kirkes mildhet mot de en gang frafalne og dannet en motkirke som anså seg å være den ene rette. De ble sterke i Nordafrika, fremst blant berberne. Denne kirken vedvarte stedvis frem til den islamske erobring.[1]

Augustin hevdet mot donatistene at kirken alltid ville omfatte en blanding av rettferdige og syndere, og at dåpen er gyltig uavhengig av den døpende prests personlige kvaliteter.

Donatistene ble utsatt for forfølgelse på 400-tallet. De hevdet seg allikevel mot motstanden, og eksisterte helt frem til 600-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kristendomen − En historisk introduktion. Artos. 2007. s. 109,127. ISBN 978-91-7580-336-4.