Dobbeldans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dobbeldans er en variasjon av skøyteøvelsen innen langrenn. I moderne tid konkurreres det i klassisk og fri teknikk. I fri teknikk kan man skøyte eller gå klassisk, men de aller fleste velger å skøyte, da dette går fortere. I skøyting sier vi at man har fem forskjellige «gir». Girene fungerer slik som det gjør i en bil. Det vil si at når terrenget varierer, må man variere teknikken også. De fem girene er glidende fiskebein, padling, dobbeldans, enkeldans og friskøyting.

Dobbeldans er gir nummer tre, og brukes på flatene og i slak motbakke. Man bruker for det meste dobbeldans for å opprettholde farten inn i motbakker. De sterkeste skiløperne går ofte dobbeldans opp hele bakken, mens utøvere som ikke er så muskuløse, må gå over i padling. Teknikken er også den mest brukte spurt-teknikken. Når man går dobbeldans i innspurten er det viktig å holde hofta og overkroppen stabil, slik at man klarer å holde høy frekvens uten å miste kontrollen.

Dobbeldans utføres ved at man bruker stavene i hvert skyv med beina. Det betyr at etter hvert skyv med beina, setter man ned stavene én gang før neste skyv. Dette gir en rytme som går slik: ski - staver, ski - staver, mens for eksempel i enkeldans går rytmen slik: ski - ski -staver, ski - ski - staver.

Når man går dobbeldans er det viktig å ha mye muskler. I denne teknikken bruker man mest lårmuskler, magemuskler og armmuskler. Det er viktig å utnytte alle musklene man har, ved å stramme magemusklene for hvert stavtak og trykke ned stavene i snøen. Noen øvelser som gir relevant styrke for dobbeldans er armhevninger, situps og froskehopp.

Kilder[rediger | rediger kilde]