Do You Love Me

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Do You Love Me» er en amerikansk sang, skrevet og produsert av Motowns administrerende direktør Berry Gordy jr. Den ble spilt inn på singlen Hitsville av The Contours. Den var gruppas eneste Top 40-single på Billboard Hot 100-listen i USA og den greide dette to ganger: i 1962 og på nytt i 1988.

Ett hovedpoeng i sangen er å navngi Mashed Potato, The Twist og mange andre motedanser fra begynnelsen av 1960-tallet. Sangen er kjent for sin falske avslutning på 02:26 .

Den opprinnelige utgivelsen[rediger | rediger kilde]

Gordy skrev «Do You Love Me» med den intensjon at The Temptations, som ennå ikke hadde noen Top 40 hit på merittlisten, ville spille inn sangen. Da Gordy letter etter gruppen for å spille den inn fant han dem ingen steder (The Temptations hadde ikke blitt gjort oppmerksom på Gordys planer, og hadde forlatt Motowns lydstudio, Hitsville USA, for en lokal gospelkonsert i Detroit).

Etter å ha brukt litt tid på å lete etter The Temptations kolliderte Gordy med The Contours (Billy Gordon, Hubert Johnson, Billy Hoggs, Joe Billingslea, Sylvester Pottsog gitarist Hugh Davis) i gangen.

Gordy ønsket å spille inn «Do You Love Me» så raskt som mulig og besluttet at The Contours skulle spille inn hans «treffsikre» hit framfor The Temptations.

«Do You Love Me», den femte utgivelsen på Gordy Records, ble en meget suksessfull danseplate, bygd rundt vokalist Billy Gordons skrikende røst. Singlen solgte i over én million eksemplarer.

«Do You Love Me» lå på tredjeplassen på Billboard Hot 100-listen i tre uker fra 20. oktober 1952 og en førsteplass på Billboard R&B Singles-listen.

Et album, hvor singelen inngikk, het Do You Love Me (Now That I Can Dance).

Ingen av de fremtidige singlene til The Contours levde opp til suksessen med «Do You Love Me», selv om singlens suksess ga gruppa topplassen på Motowns første Motour Town Revue-turné.

Coverversjoner[rediger | rediger kilde]

I likhet med flere amerikanske R&B-sanger i 1960-årene gjorde en rekke grupper i Den britiske bølgen coverversjoner av den. Tre britiske grupper som spilte inn egne versjoner av låta var Brian Poole & The Tremeloes (som skjøt # 1 med den på den britiske singlelisten etter å ha fanget den opp fra Liverpool-gruppa Faron's Flamingos), Dave Clark Five og The Hollies, sistnevnte på sitt album Stay with the Hollies (1964).

Sangen har også blitt covret av The Sonics, The Kingsmen, Paul Revere & Raiders og Johnny Thunders and the Heartbreakers.

I 1965 spilte Bob Marley and the Wailers spilte inn sangen «Playboy», som inkorporerer refrenget til «Do You Love Me»

Sangen ble covret det britiske glamrockbandet Mud på albumet Mud Rock.

Den var en del av høydepunktene på The Blues Brothers liveopptredener. Bruce springsteen avsluttet ofte sine shows i midten av 1980-årene med sangen, som en del av en medley med «Twist and Shout».

Alvin and the Chipmunks laget en coverversjon på sitt album The Chipmunks and The Chipettes : Born to Rock (1988).

Indiebandet Steadman har en coverversjon, gjort i samme stil som Dave Clark Five. Westlife fremførte en liveversjon på sin The Greatest Hits Tour i 2003. Den tyske jentegruppa Preluders covret sangen på sitt album med coverlåter, Prelude to History, fra 2004. I 1992 sang Davids Hasselhoff den i en episode av Baywatch.

Nytt liv[rediger | rediger kilde]

«Do You Love Me» hadde en fremtredende plass i filmen Dirty Dancing (1987), som ga nytt til sangen. Etter å ha blitt utgitt som single fra soundtrackalbumet, More Dirty Dancing ble den en hit for andre gang og nådde en 11.-plass på Billboard Hot 100-listen i august 1988.

The Contours, da med Joe Billingslea samt tre ferske medlemmer, sluttet seg til Ronnie Spector og Bill Medley på en Dirty Dancing Tour, som et resultat av filmsuksessen. Sangen forekom også i episoden The End i femte sesong av fjernsynsserien Supernatural

Gjenutgivelsen av albumet Do You Love Me (Now That I Can Dance) på CD i 1988 (Motown 37463-5415-2) inneholder en merkelig utvidet remikset versjon av hitsinglen fra 1962 på 6:37 minutter. Dette vises bare på CD og kassett problemstillinger - som Vinyl LP av samme utgave har den opprinnelige 2:54 minutt traff versjon . Soundtrack

Denne sangen var i soundtracket til Dirty Dancing ( 1987 ) , Sleepwalkers ( 1992 ) og Getting Even med pappa ( 1994 ) . Det ble omtalt i 1979 -filmen The Wanderers . sangen hadde også en opptreden i Beethovens andre , hvor George Newton ( Charles Grodin ) danser til sangen mens han forberedte sin frokost . Personal : The Contours

   Lead vocal av Billy Gordon og Billy Hoggs
   Koring av Hubert Johnson , Billy Hoggs , Joe Billingslea , og Sylvester Potts
   Guitar av Huey Davis
   Instrumentering av The Funk Brothers