Dmitrij Bogrov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dmitrij Bogrov
Bogrov1910.jpg
Født29. januar 1887 (juliansk)
Kiev
Død25. september 1911 (juliansk) (24 år)
Kiev
Utdannet ved Persja kyjivska himnazija
Beskjeftigelse Advokat
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet

Dmitrij (Mordekai) Grigorjevitsj Bogrov (russisk: Дмитрий Григорьевич Богров, født 29. januar (g.s.)/ 10. februar (greg.) 1887 i Kiev i det daværende keiserdømmet Russland, henrettet 24. september 1911 i Kiev) var en attentatsmann, dømt for å ha myrdet Russlands statsminister Pjotr Stolypin.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Dmitrij Bogrov stammet fra en velhavende familie assimilerte jøder. Han studerte jus i Kiev og kom i 1906 i kontakt med anarkistisk gruppe. I 1907 ble han informant for den tsaristiske etterretningstjenesten Okhrana, og forsynte dem med informasjoner om anarkistene, sosialdemokratene og det sosialrevolusjonære parti (som han selv var medlem av).

Drapsmann[rediger | rediger kilde]

Dmitrij Bogrov vant full tillit hos sjefen for det hemmelige politi i Kiev, oberstløytnant N.N. Kuljabko. Fra ham fikk han også tak i en billett til en jubileumsfeiring i Kievs operahus. Han myrdet så statsminister Pjotr Stolypin med en pistol i forbindelse med dette besøket i operaen, trass i at huset var sterkt bevoktet. Også tsar Nikolaj II var tilstede. Angrepet fant sted 14. september 1911; Stolypin døde av sine sår fire dager senere.

Drapet ser ut til å ha blitt begått for å stoppe en populær og vellykket reformator, for slik å gjøre det lettere å gjennomføre en revolusjon. Stolypin var også involvert i anti-jødiske pogromer, som Bogrov ønsket å få stoppet.

Bogrov ble dømt til døden ved hengning av en militærdomstol og henrettet på festningen på høyden Lysa gora i Kiev. Henrettelsen fant sted mot Stolypins enkes appell om å spare hans liv - hun fremholdt at en henrettelse ikke ville bringe hennes mann tilbake.

Etterforskningene etter bakmenn og forgreninger varte i et år, til tsaren til slutt forbød videre arbeide med saken. Dette har bidratt til spekulasjoner at høyreorienterte elementer i Okhrana var involvert, på grunn av Stolypins agrarreformer og arbeide for parlamentarisme, en tese som er blitt utdypet blant annet i en studie av Aleksandr Solsjenitsyn. Men senere historikere med god dokumenttilgang hevder at det ikke er funnet noe materiale som peker i den retning.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]