Dmitrij Bogrov
| Dmitrij Bogrov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. jan. 1887 Kyiv (Kiev-guvernementet, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 12. sep. 1911 (24 år) Kyiv (Kiev-guvernementet, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Utdannet ved | Persja kyjivska himnazija | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Dmitrij (Mordekai) Grigorjevitsj Bogrov (russisk: Дмитрий Григорьевич Богров, født 29. januar (g.s.)/ 10. februar (greg.) 1887 i Kiev i det daværende keiserdømmet Russland, henrettet 24. september 1911 i Kiev) var en attentatsmann, dømt for å ha myrdet Russlands statsminister Pjotr Stolypin.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Dmitrij Bogrov stammet fra en velhavende familie assimilerte jøder. Han studerte jus i Kiev og kom i 1906 i kontakt med anarkistisk gruppe. I 1907 ble han informant for den tsaristiske etterretningstjenesten Okhrana, og forsynte dem med informasjoner om anarkistene, sosialdemokratene og det sosialrevolusjonære parti (som han selv var medlem av).
Drapsmann[rediger | rediger kilde]
Dmitrij Bogrov vant full tillit hos sjefen for det hemmelige politi i Kiev, oberstløytnant N.N. Kuljabko. Fra ham fikk han også tak i en billett til en jubileumsfeiring i Kievs operahus. Han myrdet så statsminister Pjotr Stolypin med en pistol i forbindelse med dette besøket i operaen, trass i at huset var sterkt bevoktet. Også tsar Nikolaj II var tilstede. Angrepet fant sted 14. september 1911; Stolypin døde av sine sår fire dager senere.
Drapet ser ut til å ha blitt begått for å stoppe en populær og vellykket reformator, for slik å gjøre det lettere å gjennomføre en revolusjon. Stolypin var også involvert i anti-jødiske pogromer, som Bogrov ønsket å få stoppet.
Bogrov ble dømt til døden ved hengning av en militærdomstol og henrettet på festningen på høyden Lysa gora i Kiev. Henrettelsen fant sted mot Stolypins enkes appell om å spare hans liv - hun fremholdt at en henrettelse ikke ville bringe hennes mann tilbake.
Etterforskningene etter bakmenn og forgreninger varte i et år, til tsaren til slutt forbød videre arbeide med saken. Dette har bidratt til spekulasjoner at høyreorienterte elementer i Okhrana var involvert, på grunn av Stolypins agrarreformer og arbeide for parlamentarisme, en tese som er blitt utdypet blant annet i en studie av Aleksandr Solsjenitsyn. Men senere historikere med god dokumenttilgang hevder at det ikke er funnet noe materiale som peker i den retning.