Disputasen i Heidelberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Luther i Heidelberg
Luther som munk og professor

Disputasen i Heidelberg var en akademisk teologisk stridssamtale 26. april 1518, ledet av Martin Luther. Den skulle få betydning for utbredelsen av Luthers lære i det sørvesttyske område.

Karakter, forløp og betydning[rediger | rediger kilde]

Generalkapittelet for de tyske augustinereremittene av den strengere observans fant sted i 1518 i Heidelberg. Etter at de ordensinterne anliggender var blitt behandlet, arrangerte augustinerordenen på fredag 26. april 1518[1] en vitenskapelig disputas, som Martin Luther skulle lede. Arrangementet fant ikke sted i selve augustinerklosteret, men ved byens universitet, i auditoriet i fakultetet for de fri kunster («artistenfakultät», for artes liberales). En videre tilknytning universitetet hadde til disputasen lå i at pedellen Johannes Negelin var tilstede.[2]

Disputaser var allerede en del av romerske fremgangsmåte i møte med Martin Luther i avlatsstriden. Roma hadde gitt augustinerordenen i oppdrag å gjennomføre en disputas hvorved Luther skulle forklare sine 95 teser til avlatshandelen,[3] de som var blitt spredt sent på året 1517. Forventningen var at Luther, i møte med velskolerte teologer som hadde satt seg inn i tesene fra Wittenberg, skulle bli satt på plass.

I disputasen gikk imidlertid Luther slett ikke inn på problematikken rundt avlaten,[4] men behandlet temaet rettferdiggjørelse ved gjerninger og theologia crucis i motsetning til theologia gloriae. I de teser han hadde oppstilt til behandling under disputasen, 28 til tallet, formidlet Luther grunntankene i sin nye teologi, nemlig menneskets fullstendige avhengighet av Guds nåde. For ikke ved sine gjerninger kunne mennesket finne Guds nåde, men alene ved sin tro.

Fra de deltakende professorer ved det teologiske fakultet fant Luther ingen støtte. Men han vant flere tilhengere blant studentene og magistrene ved artistfakultetet.[5] Senerer reformatorer som Martin Bucer, Erhard Schnepf, Franciscus Irenicus, Martin Frecht og Johannes Brenz var blant tilhørerne.

Heidelbergdisputasen fikk stor betydning for utbredelsen av Luthers reformatoriske lære. Mange som hadde hørt på, tok med seg hans tanker rundt om i det sørvestlige Tyskland. For reformasjonen i Kraichgau - et bredt område fra Heidelberg til Stuttgart - fikk Johannes Brenz stor betydning, og Erhard Schnepf preket allerede fra 1520 i den lutherske læres ånd. De fleste av de som senere var sogneprester og predikanter i predikaturene i Kraichgau hadde studert i Heidelberg i 1518, og var blitt vunnet for Luthers lære ved denne disputasen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fremstillingen legger seg tett opp mot kapittelet Heidelberger Disputation. I: Gerhard Kiesow: Von Rittern und Predigern. Die Herren von Gemmingen und die Reformation im Kraichgau. Verlag Regionalkultur, Ubstadt-Weiher 1997, s. 40f.
  • Karl-Heinz zur Mühlen: Die Heidelberger Disputation Martin Luthers vom 26. April 1518. I: Semper Apertus. 600 Jahre Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg 1386–1986. Bd. 1, hg. von W. Doerr u. a., Berlin u. a. 1985, s. 188–212.
  • Heinz Scheible: Die Universität Heidelberg und Luthers Disputation. I: ZGO 131 (1983) s. 309–329.
  • Michael Plathow: Martin Luther in Heidelberg. Die Heidelberger Disputation. I: „Luther-Bulletin“ 1998, 7, s. 76–93.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Angående datering, se Scheible, s. 317.
  2. ^ Jfr. Scheible, s. 316–323; jfr. zur Mühlen, s. 190f.
  3. ^ Jfr. zur Mühlen, s. 189f.
  4. ^ Jfr. zur Mühlen, a. 189.
  5. ^ Jfr. Scheible, s. 324–329.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]