Diskusjon:Vidkun Quisling/Arkiv1

Troskapsed

Jeg har lagt inn et bilde av Quislings troskapsed fra 1908 som ble funnet for noen år siden. Det har vel ingen verdi utover at det er en kuriositet, men jeg vil tro at de fleste synes det er ganske spesielt å se den. — Pladask 4. aug 2004 kl.02:39 (UTC)

Terboven

En kommentar til at "erstattet den 24. april med Josef Terboven som rikskommisær (sivil administrator) direkte underordnet Hitler" er endret til "....direkte underordnet kansleren i Berlin". Riktignok var Hitler kansler i Berlin, så dette er ikke feil. Men den første formuleringen uttrykker vel bedre at Terboven var direkte underordnet Hitler PERSONLIG? ("Reichskommissar står umiddelbart under meg, og han får retningslinjer og instruksjoner av meg" som det står i Führerbefehl av 24. april) Ref. Berit Nøkleby: Terboven. Hitlers mann i Norge

Enig her. En kan med fordel få med at Hitler var kansler i Berlin, men det blir jo meningsløst å referere til mannen som bare "kansleren i Berlin". "Hitler, som var kansler i Berlin" eller noe i den duren vil bidra til å gjøre setningen forståelig for menigmann. Rounin 21. feb 2005 kl.13:18 (UTC)

Samnorsk

Det har vært noe fram og tilbake mellom ulike former av bokmål den siste tida. Etter oversettelse fra engelsk var denne artikkelen opprinnelig på moderat bokmål, men da noen for ei stund sida endra det i konservativ retning, gikk jeg den motsatte vegen og radikaliserte språket. Jeg tenkte at i samnorskens ånd, som rådde hos myndighetene på Quislings tid, kunne det passe. Men det trengs i så fall en aktiv vilje fra bidragsyterne til å beholde den radikale forma. Hvis noen insisterer, kan dette neppe forsvares ut fra prinsippet om bevaring av opprinnelig målform i artikler. Jeg har revertert en gang, og det ser jeg andre har gjort også, men vi bør kanskje diskutere hva som skal være vegen videre. --Eddi (Snakk) 24. jan 2006 kl.23:04 (UTC)

Har du noen gang lest noe av det Quisling skrev? Han var avgjort ingen samnorskmann selv. Rettskrivningen som ble innført under krigen lå relativt nær opptil 1917-riksmålet, bortsett fra at «nå skal nu hete no». Jeg kan ikke begripe hvorfor det skal være nødvendig å forandre en opprinnelig moderat bokmålstekst til denne lett kuriøse versjonen som sjelden er å se på trykk. Den er ikke i Quislings ånd, og lite hensynsfull overfor den som opprinnelig tok bryderiet med å lage den norske teksten. Vær forberedt på nok en revisjon! Roede 2. feb 2006 kl.22:00 (UTC)

Wikisource har IKKE originalteksten

Hvorfor er det lenket til Wikisource når denne ikke er der? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 82.134.121.18 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

FJERNET "flere millioner døde som følge av Stalins politikk"

Jeg fjernet: "flere millioner døde som følge av Stalins politikk" Begrunnelse: 1.Stalin var ikke statsoverhodet under hungersnøden 1922-23 og 1925. 2. Det var flere faktorer som spilte inn: Borgerkrig, dårlig avling og kolektiviseringpolitikk. Med andre ord, litt sammensatt årsak. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.164.240.218 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Uttale

Hvordan uttales Vidkun Quisling? --Telefonterror 3. nov 2011 kl. 17:22 (CET)

/kvˈisling/, ifølge Store Norske. M Haugen 4. nov 2011 kl. 08:55 (CET)

Omtale av bror, far og andre familiemedlemmer

Det første avsnittet i artikkelen har en rekke problemer og skrevet på en lite leksikalsk måte. Quislings far og bror blir forsøkt latterliggjort gjennom uhistoriske omtaler av deres forfattervirksomhet, og Gabriel Langfeldt, som regnes som diskreditert og fikk hard medfart i Hamsuns siste bok, får kommentere og fjerndiagnostisere(!) Quislings bror (som for øvrig var lege) som "schizofren". Ingen seriøs lege tildeler schizofreni-diagnoser (attpåtil til andre leger) ved fjerndiagnostisering, så dette er ikke noe annet enn et personangrep. Og hvorfor er denne type personangrep på Quislings familiemedlemmer relevant for artikkelen? Når det gjelder bøkene til Jon Qvisling er det, som artikkelen om ham påpeker, slik at hans arbeider ble godt mottatt av den teologiske fagpressen i hans samtid og at han på ingen måte var ansett som noen eksentriker, men som en lærd teolog og i tillegg en anerkjent kirkehistoriker og lokalhistoriker. Soolhvem (diskusjon) 16. mai 2012 kl. 17:22 (CEST)

Godt observert. Jeg tok ut en god del nå, og hvis du ser mer er det fint om du påviser det. Mvh --M Haugen (diskusjon) 16. mai 2012 kl. 18:21 (CEST)

Jeg har undersøkt historikken, og ser nå hvem som la inn den sjikanerende teksten. Brukeren har også tidligere fått påtale for å legge inn ikke-relevant anekdotestoff i biografier. --M Haugen (diskusjon) 16. mai 2012 kl. 18:28 (CEST)

Som anført har jeg sitert Nils Retterstøls bok Store tanker, urolige sinn. http://www.aftenposten.no/kultur/litteratur/article883828.ece Hvis noen synes den anerkjente fagpersonen Retterstøl er "sjikanerende" eller skriver "anekdoter", bør de fortrinnsvis diskutere sine synspunkter med ham. --Kvent (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 09:31 (CEST)

Det er et «god dag, mann! Økseskaft!»-svar. Det at noe kan bevises, eller at en kjent forsker har sagt det, betyr ikke at det passer i enhver wikipedia-artikkel. Hva Retterstøl mener, eller hvordan han velger å formulere seg i en bok, kan uansett ikke overprøve wikipedias regler om objektivitet, nøytralitet, skrivestil og fokus på objektet. Jeg vil tro at også Retterstøl ville ha formulert seg annerledes om han skrev en leksikonartikkel. --M Haugen (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 09:47 (CEST)

Dette var ikke skrevet i «enhver Wikipedia-artikkel», men i artikkelen som omhandlet vedkommende person. Jeg har ikke hatt noen grunn til å sette spørsmålstegn ved Retterstøls fagkompetanse og objektivitet, heller ikke etter å ha lest omtalte bok. I artikkelen om Quislings filosofi, universismen, henvises det til professor Barths bok om denne. Hun skriver – i likhet med Retterstøl – saklig og faktabasert. Men kan man referere til Retterstøls konklusjoner som «sjikanerende», er Barth det like mye - ut fra din definisjon av «sjikane», og Wikipedia bør da heller ikke henvise til hennes bok (som for øvrig er lesverdig). --Kvent (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 11:14 (CEST)

Det er tydelig at Kvent ennå ikke forstår poenget: Omtale av brorens og farens vidløftige tanker og planer hører ikke hjemme i en artikkel om VQ. --M Haugen (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 11:33 (CEST)

Soolhvem angrep Retterstøls konklusjoner, og du skrev om «sjikane» og «anekdoter». Det er normalt å svare på det diskusjonen gjelder. --Kvent (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 10:24 (CEST)

(I noen tilfeller kan viktige meningsytringer og personlige kommentarer om en sak legges inn som tydelige sitatbokser med klar avsender, som for eksempel anmeldersitatene her. Slike ordrette sitater vil kunne oppleves som selvstendige «illustrasjoner» klart atskilt fra den nøytrale artikkelteksten, og innholdet kan dermed være mer subjektivt preget. Jeg er imidlertid usikker på om sitatløsningen passer for detaljene i det litt uvedkommende anekdotestoffet i artikkelen om Vidkun Quisling.) Wolfmann (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 21:39 (CEST)

Ikke så dumt, men her er det ikke snakk om anekdotestoff, men om dokumenterte utgivelser foretatt av Quislings nærmeste. Det er heller ingenting subjektivt ved å referere folks forfatterskap. --Kvent (diskusjon) 19. mai 2012 kl. 10:24 (CEST)

Ok :-) Wolfmann (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 14:59 (CEST)

Mulig kandidat for anbefalt eller utmerket?

En ganske omfattende artikkel, den er muligens kandidat for anbefalt eller utmerket? Av hva som kanskje kan forbedres er vel ingressen og innholdsfortegnelsen kan vel også struktureres bedre. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. sep. 2014 kl. 22:02 (CEST)

Tillater meg å purre Kjetil r om denne artikkelen er klar for anbefalt eller utmerket. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. okt. 2014 kl. 20:58 (CET)