Diskusjon:Tørris Hustad

Ser at noen fjerner patronym for enkelte personer som var født på 1800-tallet. Disse brukte patronym (farsnavn) hele livet - og det er derfor naturlig å bruke patronym for disse. "Hustad" er i dette tilfellet bosted. Som kildene viser, var Tørris Olsen Hustad, anført som Tørris Olsen Hustad, ved dåpen, vielsen og begravelsen - samt i folketellinger.

De som ikke godtar bruk av slike svært troverdige historiske kilder, bør ikke redigeres andres bidrag - selv om det kanskje kan føles "finere" å ikke ha patronym anført.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av HalBing (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, HalBing. Wikipedia er et allmennleksikon som baserer seg på allmenne kilder. I dette tilfellet lokalhistorisk årbok, bygdebok, nekrologer i regionens aviser og andre lokalhistoriske bøker fra Inderøy. Disse er samstemt på å omtale Tørris Hustad som nettopp Tørris Hustad. Det kan godt tenkes at Tørris og kona hadde andre navn som de brukte på ulike stadier i livet, ved dåp, konfirmasjon, vigsel og/eller ved folketellingene i 1900 og 1910. Disse navneformene kan være interessante for en slektshistoriker. Men de hører ikke hjemme i et allmennleksikon; her forholder vi oss til den etablerte navneformen som er brukt i offentlig omtale av ham. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2018 kl. 21:45 (CET)

Allmenne kilder - som bygdebøker, aviser og nekrologer! Den var god! Har du i det hele tatt jobbet med kilder? Førstehånds kilder? Ikke uverifiserte kilder som en bygdebok - ofte skrevet av bygdas lærer, gjerne uten bruk av kirkebøker og folketellinger. Og bruk av setningen "overkill, dette er et allmennleksikon, ikke slektshistorie" - du som har lagt inn "familien Bragstad" - med "Ordfører i Inderøy Sivert Bragstad (1815–71) og noe av hans slekt" - makan til selvmotsigelse! Greit å legge inn masse slektsopplysninger når det passer deg på Wikipedia, men ikke når andre verifiserer samme slekt med kilder! Første hånds kilder i slik sammenheng, kan være kirkebøker, folketellinger, militære ruller, eiendomsregistre og andre offentlige arkivalia. Ikke bygdebøker, nekrologer osv. Og nå er alle kirkebøker og folketellinger "allment tilgjengelig" - faktisk mer tilgjengelig enn nekrologer og bygdebøker.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.52.243.180 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)