Diskusjon:Slåtten skule

Skole er skule på nynorsk

Flytting

Alle offentlige instanser skal ha navn på begge målformer, og da denne wikien bruker bokmål så bør denne navneformen velges. Hvis oppføringen skal stå med nynorsknavn så må det sannsynliggjøres at dette er eneste offisielle navn på skolen. — Jeblad 23. feb 2013 kl. 02:07 (CET)

Siden det er populært å bruke google som referanse: Et søk på google på Slåtten skole gir som resultat Slåtten skule. Med å se igjennom de 20 første resultatsidene, er kun ett treff til Slåtten skole, nemlig dette wikipediaoppslaget slik det sto før det ble flyttet. Viser også til Slåtten skule. Har jeg sannsynliggjort at dette er navnet på skolen nå? TorbjørnS (ʦ) 23. feb 2013 kl. 02:24 (CET)

Nei, det er offisiell politikk at institusjoner har navn på begge målformer. Det gjør at en skole blir gitt navnet skule på nynorsk og skole på bokmål. Navnene følger ikke språkform i kommunene, de følger sentrale vedtak om at navn skal finnes på begge former og vi bruker bokmålsformen. Eneste unntak er om det omtalte er en privat institusjon, for eksempel et privateid sykehjem. Disse vil vanligvis kun ha navn på en form. I en del tilfeller er kommuner nokså konsekvente med å bruke en enkelt målform, men det er noe de kan velge å gjøre lokalt. Det betyr ikke at de bare har en målform, det betyr bare at de har valgt å bruke en målform. Det finnes en navneliste over offisielle navneformer, men mener denne stopper på fylkesnivå. Det er imidlertid ingenting ved det språkpolitiske vedtaket som gjør at det stopper på kommunenivå.

Navn på skoler, barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, høyskoler, folkehøyskoler, universiteter, sykehus, sykehjem, eldrehjem, ungdomshus, rådhus, kirker, institusjoner og forskningsinstitusjoner, forsøksgårder, osv, alle har navn på bokmål og nynorsk. I noen tilfeller kan det få litt sære utslag slik som at et gårdsnavn kan være lokalt med et tillegg forsøksgård som er bokmål. Av historiske (og lokalpolitiske) grunner kan gården da omtales som forsøksgard, men likefullt skal begge former kunne brukes. For å unngå problemet velges ofte navn som er like på begge målformer. Se også FOR 1980-12-05 nr 4938: Forskrift om målbruk i offentleg teneste og St.meld. nr. 7 (2005-2006): Målbruk i offentleg teneste— Jeblad 23. feb 2013 kl. 13:48 (CET)

Dette er nytt for meg, og får isåfall følger langt utover denne artikkelen. Alle de andre artiklene om skoler i Førde bruker f.eks. «skule». Jeg er ikke negativt innstilt til en flytteaksjon, men kanskje det burde tas via Tinget for å sørge for at det blir konsekvent? – Danmichaelo (δ) 23. feb 2013 kl. 14:42 (CET)

Det har vært kjent for de gamle traverne svært lenge. Tror dette var oppe allerede i 2006 ifm diskusjoner rundt navngiving av kirker. Det har forøvrig også konsekvens for institusjoner i samiske områder, de har både samiske navn og norske navn. Se for eksempel Samisk språkforvaltningsområde. I de tilfellene tror jeg vi bør påse at vi også nevner de samiske navnene i artiklenes innledninger. Det gjelder vel hovedsakelig artikler om skoler. Og som et ekstra PS; Porsanger er en trespråklig kommune, dvs tre språk hvor norsk har to målformer. Er litt gøy igrunnen! — Jeblad 23. feb 2013 kl. 15:08 (CET)