Diskusjon:Skjønn (vurdering)

Artikkelen trengte revidering. Det betyr ikke at min innfallsvinkel er den eneste rette.

Skjønn er en term som stadig henvises til i avisenes omtaler av forvaltningens vedtak og begrepet er vanskelig. Det er et svært omfattende begrep som ikke er lett for vanlige borgere å forstå. Jurister har holdt på med begrepet i årevis, men har en tendens til å produsere uforståelige forklaringer. Det skjønn ikke er er en talemåte fordi talemåte i en betydning av ordet betyr «tomt prat, floskel.». Jeg overlater til andre å gjennomgå artikkelen slik at den kan bli både forståelig og juridisk riktig. Stallo (diskusjon) 13. okt 2012 kl. 21:57 (CEST)

Skjønn er i jussen det tro er i religion: Full visshet om noe som ikke kan oppnå det. Likevel må vi ha en noenlunde definitiv positiv definisjon/avgrensning før det avklares hva det ikke er.

Nå er det for hverdagslig og spredt.

Skjønn er en måte å forholde seg til (vurdere/evaluere) et sett størrelser, der enkelte av sammenhengene eller noen av de ellers absolutte størrelsene ikke er 100% gitt, selv om noen er klare nok. Målet for skjønnet er å komme fram til et resultat som er anvendbart på skjønnsobjektet. Det klassiske eksemplet er vel erstatning for jordeiendommer ved ekspropriasjon. Målebrevet er presist nok, men potensiell alternativ bruk - og ikke minst pris - gjøres til gjenstand for vurdering i form av skjønn. Målet der er riktig beløp.

Men det er feil tidspunkt for meg, etter mitt skjønn, til å tenke kloke tanker, så jeg lar det være slik. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 00:17 (CEST)

Tusen takk for tilbakemelding. Det var faktisk noen kloke tanker. Jeg er forsøkt å veve dem inn i teksten. Ditt forslag er nå rett og slett stjelt. Teksten bør ha en hverdagslig forankring, men ikke spredt. Omorganisert og forkortet innledningen.

Et skjønn som dreier seg om penger eller eiendom er sjelden så vanskelig å forklare og det går ofte an å sette opp tenkte regnestykker (og det gjøres). Eksemplet med ekspropriasjon trenger å balanseres med et eksempel på noe som åpenbar ikke kan tallfestes, forsøkt å gjøre det.

Det er når barnevernet skjønner over om de skal overta omsorgen for et barn eller UDI skjønner over om de skal innvilge en asylsøknad eller ikke vi er hinsides det som kan tallfestes eller settes opp på en måte som ligner et regnestykke. Vurderingstema skal ikke være tro eller magefølelse, det skal ha et faktisk grunnlag. Skjønnet er ikke eller skal ikke være tilfeldig, men hvordan forklare det på nettopp en hverdagslig måte? Det er nok noe her med å avgrense mot hva det ikke er, f.eks. at et fritt skjønn ikke er fritt slik vi vanligvis oppfatter ordet. Når altså f. eks. barnevernet i visse situasjoner kan (men ikke må eller skal) overta foreldreretten over et barn så skjønner de. Utfordringen er å forklare hva er det barnevernet faktisk gjør. Plan- og bygningsloven er også full av skjønnstema (som ikke dreier seg om penger), eksemplene fra forvaltningen er legio. Erik Boe sin forklaring er høyst presis, men hva er det egentlig som står der med hverdagslige ord? Hvordan fristille seg fra juristenes presise, men for de fleste uforståelige forklaringer? Stallo (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 11:56 (CEST)

Før vi går videre med å revidere artikkelen, tror jeg det kan være bra å løsrive litt og prøve litt indirekthet. Disk.siden passer bedre i første runde. Å gå rett på målet kan lett gi for krampaktig ordlegging/ombrekking - og så er vi like langt. Så jeg usystematiserer momenter av variabel kvalitet og relevans:

Ekspertise er vel en variant av høyt oppdrevet skjønnsutøvelse.

Intuisjon og magefølelse kan også ha noe med saken å gjøre (har nettopp begynt å lese Daniel Kahnemans bok om å tenke m.m.).

Bør der være med noe om feilkilder? Kahneman har en del bra om også det.

I både barnevern og asylsaker er risikovurdering(er) en vesentlig del av saken. Bør dette beskrives? Hvor detaljert i så fall?

Sjablongskjønn vs individuell vurdering (som også er skjønn) er et kjent motsetningspar. For administrasjonen er sjablong mest ønskelig (et slag likhet for loven-prinsipp) mens det er mere bry med individuell (forskjells-) behandling og å forklare/forsvare det i etterhånd - da gjerne ut fra lovpålagt taushetsplikt som hindrer nettopp det.

Saksfremstilling er både sjablong og skjønn: Der er momenter som må være der om utredningen skal behandles - og det vil være skjønn på om noe evt. annet hører med.

Ekspertutredninger er faglig skjønn på høyt plan. Nemnd eller domstol bruker så sitt skjønn på om utredningen tillegges vekt (ABB-sakens to ikke-sammenfallende utredninger i friskt minne).

Skjønn skal (visstnok) baseres på erfarenhet og allmen tillit til de som utøver det. Var det noe med partsrepresentasjon og nøytral tungen på vektskålen i noen forhold?

Har «noen» andre momenter som kan bidra? (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 13:05 (CEST)

Egentlig synes jeg vel artikkelen bør endre tittel slik at det tydelig fremgår at den skal handle om skjønn slik jurister bruker ordet. Men, ja jeg tror den midlertidig er nok omskrevet. Jeg tok inn formuleringen din fordi den faktisk var god. En nokså usortert tilbakemelding på temaene du nevner.

Intuisjon og magefølelse er typiske feilkiler i juridisk skjønn. De fører regelmessig til saksbehandling etter følelsesmessige sjablonger.
Sjablongskjønn vs individuell vurdering har noe med saklig forskjellsbehandling å gjøre og hører hjemme i forvaltningsrettsartikkelen. Her napper du tak i likebehandling som ikke er det samme som at saker skal behandles sjabolongmessig. Her har vi saklig og usaklig forskjellsbehandling. Det er lov å forskjellsbehandle dersom det fins saklig grunn. Det er vel egentlig dette vi kaller individuell behandling.
Ekspertutredninger er faglig skjønn og vil danne grunnlag for forvaltning og domstolers skjønnsutøvelse. Her kommer erfarenhet og allmen tillit inn.
risikovurdering(er) tror jeg ikke har så mye med barnevernsaker å gjøre, men er relevant i asylsaker, men det er ikke på grunn av skjønnsutøvelsen, det er en del av det rettslige grunnlaget for skjønnsutøvelsen. Risikovurderinger er en spesialisert type hensyn som noen ganger gjøres i en skjønnsutøvelse. Dette er så spesialisert skjønnsutøvelse og hører hjemme i en artikkel om utlendingsloven.
partsrepresentasjon hører hjemme i forvaltningsrettsartikkelen.
«nøytral tungen på vektskålen i noen forhold», her er noe av problemet, når du utøver et skjønn så holder du på med ikke kvantifiserbare størrelser og da er det vanskelig å finne ut hva som faktisk er "tungen på vektskålen". Forv. veier ikke målbare størrelser mot hverandre. Når Høyesterett gjør slike avveininger så markerer de riktignok hva de lar gi utslagsgivende vekt. Lavere nivåer diskuterer nok heller hensynene som skal veies mot hverandre uten å nevne spesielt at ett av dem ble avgjørende. Det er en del av oppgaven å beskrive hvilke hensyn som ble veid mot hverandre.
Det at mennesker bruker sjablonger, skjema, når vi tenker, at vi kategoriserer er avgjort en realitet som ikke minst psykologene har mye å si om. Når forvaltningen skal skjønne gjelder det nettopp å unngå disse høyst menneskelige skjemaene. Hvem saksbehandleren er skal i prinsippet ikke spille noen rolle. Det heter at Fru Justitia er blind og ikke gjør forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker, det skal også byråkraten etterstrebe å være. Bruker saksbehandleren egne sjablonger, skjema, så havner det fort i usaklig forskjellsbehandling.
her er en masse interessante bitema, som hva er et hensyn, hva er en interesseavveining, hva er saklig og usaklig forskjellsbehandling, osv
Det jeg vel først og fremst har forsøkt å dra inn er at selv om skjønn ikke kan regnes ut i et regnestykke, så er det heller ikke uttrykk for at forvaltningen kan skjønne som den selv vil litt sånn tilfeldigvis fordi den bare hadde så lyst. Skjønnsutøvelse er omkranset av en hel haug med regler også når det kalles «fritt skjønn».

Det helt sentrale (slik jeg ser det!) er å få til en tekst som 1. er juridisk korrekt, 2. begripelig for folk som ikke har studert juridisk saksbehandling. Stallo (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 15:17 (CEST)