Diskusjon:Seteritak
Denne artikkelen er i dag flyttet fra tittelen Seteritak til Setteritak. Begrunnelsen er at ordet er brukt i boken Gamle trehus : historikk, reparasjon, vedlikehold / Tore Drange, Hans Olaf Aanensen, Jon Brænne og «annen faglitteratur». Når det gjelder Gamle trehus, kan den nok regnes som autoritet når det gjelder reparasjon og vedlikehold av gamle/historiske trehus– og har omfattende historikk, men den er ikke nødvendigvis autoritet for historiske begreper. Jeg kjenner ikke til hva de har som kilde for å skrive ”setteritak” ved siden av illustrasjonen av et slikt. (Det er, så vidt jeg kan se, den eneste gangen ordet er brukt i boken).
Det finnes ikke noen «opplest og vedtatt» oversettelse til norsk av det svenske ordet «säteritak», men ettersom ordet kommer av det svenske «säteri» – som kan oversettes med det norske «adelssete», er det mest naturlig – og såvidt jeg har sett - vanligst i faglitteraturen å oversette det med seteritak.
Jeg sjekket selvsagt både oppslagsverk og annen faglitteratur før jeg opprettet artikkelen, men det er meget mulig det er noe jeg har oversett.
Her er noen eksempler på ulike skrivemåter og hvor de er brukt i norske fagpublikasjoner/-baser:
- Ordnøkkelen. Riksantikvarens tesaurus for kulturminnevern, bruker det svenske begrepet säteritak
- Gunnarsjaa, A (flere utg. finnes) Arkitekturleksikon har fornorsket ordet ved å endre ä til æ, altså sæteritak
- De følgende bruker formen seteritak
- Arkitektur i 1000. Arkitekturguide for Tr.heim - primært en arkitekturguide; men kunsthistoriker Ø. Ekroll, byantikvar G. Houen og arkitekturhistoriker K. G. Noach har skrevet de historiske omtalene.
- Brochmann, Odd (1979) Bygget i Norge, b. 1, s. 260: «Der i landet var denne aparte takformen mot slutten av 1600-tallet blitt et slags kjennetegn på såkalte säterier – herregårder med en bestemt slags rettigheter – og herav også den norske benevnelse: seteritak». Brochmann var lenge professor i byggekunst ved Arkitektavdelingen, NTH.
- Fasting, Lars (1997) Trondheims gullalder 1760-1860 Fasting er tidligere byantikvar i Trondheim
- Hamran, Ulf (1991) ”Frø på stengrunn. Arkitekturimpulser som ikke slo rot”. I: Fortidsminneforeningens årbok, 1991, s. 111-120. Hamran er kunsthistoriker
- Kavli, Guthorm (Trondheim bygger gjennom 1000 år. Kavli var både arkitekt og kunsthistoriker. Dette var hans dr.avhandling.
- Swensen, Wilhelm (1951) ”fra barokk-residens til kjøpmannshus – et arkitekturmotivs vandring” I: Fortidsminneforeningens årsberetning for 1950, s. 51-78. Swensen var arkitekt. Han var sentral i Fortidsminneforeningen.
- Trondheim på 1700-tallet, utgitt av Tr.lag folkemuseum
- Uten at det gir noen konklusjon, gir «setteritak» tre treff i digitaltmuseum.no og «seteritak» gir fire - og i bokhylla.no gir setteritak to treff (Gamle trehus er den ene. Den andre er Nye hjem : bomiljøer i mellomkrigstiden, der er ordet også nevnt én gang – i en note)
Jeg har dessverre ikke arkitekturhistoriker, professor Erling Gjones kompendier i byggeskikk og arkitekturhistorie tilgjengelige her.
En (litt søkt) grunn til ikke å bruke ordet setteritak, er at setteri er et ord med en bestemt betydning (avdeling av trykkeri), så ordet kan gi gale assosiasjoner
Min konklusjon: Jeg mener Seteritak bør være tittelen på artikkelen, men jeg flytter den ikke tilbake før jeg vet hvilken ”annen faglitteratur” Bruker: Orland viser til. Som nevnt, ser jeg ikke bort fra at jeg kan ha oversett sentrale kilder. mvh Kjersti L. (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 19:58 (CET)
- Jeg er overveldet. Flytt tilbake! :-) Jeg lette etter Gunnarsjaas bok for å se hva han hadde brukt, men fant i farten bare Drange et al. I tillegg goglet jeg formen setteritak, og fant formen brukt i en del nett-dokumenter som virket å ha faglig gehalt. Men jeg skjønner at man burde jobbe i et arkitekturbibliotek :-) Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 20:51 (CET)
- Jeg hadde håpet du ville gjøre det ... mvh Kjersti L. (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 20:53 (CET)
- Will do! M O Haugen (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 20:55 (CET)
- Takk! På vegne av flere:-] mvh Kjersti L. (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 21:08 (CET)
- Will do! M O Haugen (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 20:55 (CET)
Stavkirkene hadde "seteritak" hundrevis av år tidligere[rediger kilde]
Etter definisjonen som er gitt her har mange av de eldste stavkirkene våre seteritak. Da er det merkelig å hevde at seteritakene kom hit i 1674.