Diskusjon:Selektiv serotoninreopptakshemmer

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flytte[rediger kilde]

Foreslår at innholdet her flyttes til Selektiv serotoninreopptakshemmer, også SSRI bør omdirigeres dit.--Guttorm Raknes 5. jul 2006 kl.11:16 (UTC)

Nøyaktighet og mangler[rediger kilde]

Flere av punktene i artiklen er unøyaktige eller feilaktige, og en del ting mangler. Jeg kunne gjerne tenke meg innspill rundt hvordan dette kan rettes opp uten å bli for teknisk, dog jeg tillater meg selv å gå litt i detalj her på diskusjonssiden. Ting jeg reagerer på inkluderer:

  • Manglende referanse til tianeptin (Stablon), som har samme effektivitet gjennom motsatt virkning (serotoninreopptaksøkning). Kan være interessant i forbindelse med virkningsmekanisme og gyldighet av hypotesen SSRIene baserer seg på.
  • Effekten er ikke nødvendigvis tilsvarende trisykliske antidepressiva, da flere av disse har en mindre spesifikk monoaminerg reopptakshemmende virkning. De fleste på det norske markedet har enten primært serotonerg virkning med svak noradrenerg virkning, eller balansert serotonerg og noradrenerg virkning. Noen har en viss effekt på dopamin. En del som ikke normalt markedsføres i Norge har en høyere effekt på dopamin. Toksisitet er lavere på grunn av fravær av forlenget QT-intervall, men risikoen for serotonergt syndrom er AFAIK ekvivalent.
  • Virkningsmekanismen synes i liten grad å være direkte relatert til økt serotonerg neurotransmisjon, da de postsynaptiske reseptorene nedreguleres utrolig raskt. Derimot er det sett, i likhet med bl.a. de trisykliske, at man får en svak generell nedregulering av det dopaminerge system (antatt ansvarlig for reduksjon i irrasjonell tankegang), en mer moderat oppregulering av D2-dopaminreseptorer (antatt ansvarlig for hevet stemningsleie), og en vesentlig nedregulering av beta-adrenoseptorer (antatt ansvarlig for progressiv utflating av emosjonell kontekst i traumatiske minner gjennom å påvirke prosessen med gjenlagring/forsterkning av gamle minner slik at emosjonell impact ikke gjenlagres/forsterkes/fornyes i samme grad). Det finnes øvrige effekter også, men disse er de jeg har sett omtalt som primært ansvarlige, og en del av dette gjenfinner man hos preparater med liten til ingen serotonerg effekt.
  • Bruk på ubestemt tid bør muligens ledsages av en advarsel om faren for benskjørhet ved langtidsbruk, og blir ofte uholdbart på grunn av bivirkninger (særlig de som relaterer til det seksuelle). Hukommelsesrelaterte bivirkninger ser, der de forekommer, også ut til å være progressive i en vesentlig andel av tilfellene.
  • Angstlidelser og tvangslidelser bør trekkes mer frem, da dette er tilstander hvor SSRI-preparatene har en langt mer tydelig og klart dokumentert effekt. Ved depressive lidelser gjenfinnes circa 80% av effekten ved pasienter på placebo, og dette etter screening for å eliminere pasienter med stor placebo-respons. Total remisjonsrate på pasienter i initialstudier ligger i distriktet 50-60% hos pasienter med god compliance som ikke har droppet ut av studiene. Oppfølgningsstudier indikerer en endelig remisjonsrate som er noe lavere, med en del studier indikerende 25-40%, avhengig av om man korrigerer for spontanremisjon. Se gjerne bl.a. kildene jeg la inn i Evidensbasert medisin. Differansen ved angst- og tvangslidelser er vesentlig større, og det er derved et langt mer solid grunnlag for bruken ved slike lidelser. Bruk av SSRIer ved disse lidelsene er også normalt førstelinje når de behandles farmakologisk.
  • Effekten på temperaturreguleringssenteret er nevnt, men ikke serotonergt syndrom, som blandt annet karakteriseres av nettop hypertermi grunnet svikt i temperaturreguleringen (vel og merke i sterkt fremskredne tilfeller eller noen ganger ved akutt forgiftning). Å være oppmerksom på serotonergt syndrom i artiklen er generelt gunstig, da svært mange fastleger ikke informerer om (eller ikke er klar over) tegnene på dette, og et tilsvarende antall unnlater ofte å vurdere legemiddelinteraksjoner av farmakokinetisk art som kan øke plasmakonsentrasjon til et nivå hvor dette kan bli relevant over tid.
  • Kombinasjon med kognitiv terapi viser seg effektivt i korttidsstudier, men langtidsstudier viser at fordelene fra den kognitive terapien ikke holder seg i samme grad når det foreligger samtidig bruk av SSRIer. Dette kan antas å være relatert til effekten på beta-adrenoseptorene, men en slik forbindelse er ikke klart dokumentert; det kan dog antas at midler uten denne effekten vil ha bedre langtidsvirkning i kombinasjon med CBT. Effektforskjellen for SSRIer er i alle fall klart dokumentert, men jeg mener studier på andre midler mangler for øyeblikket. Total økning i effekt på kort sikt er også noe omdiskutert med tanke på hvorvidt det er signifikant nok til å forsvare økt ressursbruk fra både pasient og trygdevesen. Jeg mener uansett det blir noe feil å si at en slik kombinasjon har "særlig" vist seg "å være effektiv", slik artikkelen nå fremsetter.
  • Det er ikke nevnt kombinasjon med andre legemidler, som forekommer, særlig med Remeron.
  • Ikke alle bivirkningene forsvinner i samme grad. Bivirkninger som er relatert til seksualitet har en større tendens til å vedvare, og kvalifiserer i noen tilfeller som lidelser i seg selv. Ref "final report" studiet sitert i Evidensbasert medisin.
  • Å kalle avslutningsreaksjonene for "abstinenser" er uheldig, etter min mening. Det bør også gjerne sies noe om hvilken form disse tar (parestesier, desorientering, m.v.) og faren for relaps ved rask seponering.
  • Økt selvmordsfare er nevnt to ganger i påfølgende avsnitt; den første referansen (IMO) bør kuttes. Det går heller ikke frem at økningen er relativt beskjeden, om enn ikke ubetydelig av den grunn. Det bør muligens henvises til foretrukne preparater i behandling av barn og ungdom, men jeg husker ikke i farten noen bra kilder rundt forskjellene i prevalens av suicidalitet hos barn og ungdom.
  • Vedrørende begrepet "lykkepiller" blir det ikke nevnt at en del finner begrepet stigmatiserende, og det fremgår ikke klart at hevningen i stemningsleie er direkte avhengig av den antidepressive respons. Jeg tror også en sammenligning med somatisk medisin kan være hensiktsmessig, da man kan argumentere for at alle medisiner som vesentlig bedrer livskvaliteten gir hevet stemningsleie i forhold til før behandlingen ble påbegynt. Ellers er heller ikke all depresjon forbundet med en veldig kraftig senkning i stemningsleie, avhengig av hvilke diagnostiske kriterier som benyttes. En gjennomgang av uttalelser rundt dette med upassende foreskrivning kan gjerne også være heldig, da det faktisk forekommer, bare ikke i den grad media fremstiller det.
  • Ikke bare det antipsykiatriske miljøet har hatt innvendinger mot bruk av antidepressiva, det gjelder også en del religiøse og "alternative" grupperinger, samt deler av naturmedisin-miljøet, og på mindre generell basis også i andre grupper. Ellers er det IMO viktig å skille mellom innvendinger mot "riktig" bruk, og innvendinger mot alt bruk, samt å skille mellom innvendinger mot SSRIer spesifikt og antidepressiva generelt.
  • Hverken venlafaxin, duoloxetin, reboxetin eller de trisykliske hører hjemme under "tilgjengelige SSRI". Her bør det heller, under en "se også" seksjon, legges inn en lenke til en generell artikkel om antidepressiva, hvor man kan gi en oversikt over andre typer. Alternativt kan man selvfølgelig gjøre artikkelen til en artikkel om serotonerge antidepressiva generelt, men det tror jeg er lite hensiktsmessig og potensielt forvirrende for leserene. Det er forøvrig ikke riktig at alle TCA har både 5HT- og NE-reopptakshemning, og å nevne reboxetin blir nærmest absurd, gitt at det er den mest selektive gjenopptakshemmeren for noradrenalin (Ki på >10µmol/L for NE, <100nmol/L for 5HT; til sammenligning har metamfetamin en Ki på circa 4µmol/L for NE). Hele poenget med *S*SRI er jo at de er selektive, altså nesten utelukkende påvirker 5HT-reseptorene, i motsetning til de trisykliske.
  • Teksten oppgir kun èn kilde, og ingen inline-sources for å underbygge enkeltutsagn.

Håper noen kan komme med noen bra forslag til utbedring av artiklen, særlig norske kilder (jeg har stort sett erfaring med engelske kilder). SSRIer er ikke noe jeg har (relativt sett) lest særlig mye om, så det er sikkert ting jeg har bommet på. Ellers er ikke akkurat det språket jeg bruker her (antar de som bidrar til artikkelen kjenner materialet) særlig egnet for artikkelteksten, særlig på den norske wikipedia (som i hovedsak er mindre teknisk enn den engelske), så måter å formulere og/eller organisere utbedringer ville være fint om noen kunne bidra med.

Zuiram 2. apr 2007 kl. 10:38 (CEST)

Glemte å påpeke at noen av kildene fra Evidensbasert medisin kan være av interesse her, at det kanskje bør nevnes i teksten at de forskjellige SSRI-preparatene effektivt sett er ekvivalente, og at det IMO bør nevnes at det er hensiktsmessig å prøve noe annet enn et SSRI om det første feiler (det er ikke uvanlig at pasienter opplever å bruke lang tid på å prøve mange forskjellige SSRIer uten effekt før andre ting forsøkes, og fagpersonale jeg har snakket med går langt på vei i å si at det er poengløst å prøve mer enn ett preparat fra denne kategorien i de fleste tilfeller, noe som blir maskert i primærhelsetjenesten på grunn av spontanremisjon under behandling med preparater uten effekt; ergo, bra om lesere som også er pasienter får noe informasjon som kan brukes for å forkorte unyttig ventetid).

Zuiram 2. apr 2007 kl. 10:43 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Selektiv serotoninreopptakshemmer. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. jul. 2017 kl. 03:39 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Selektiv serotoninreopptakshemmer. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. aug. 2017 kl. 03:35 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Selektiv serotoninreopptakshemmer. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. apr. 2019 kl. 03:58 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Selektiv_serotoninreopptakshemmer&oldid=19345259»