Diskusjon:Samfunnsøkonom

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det er ikke vanlig på norsk å omtale folk med lavere grads eksamener som «samfunnsøkonom», «historiker», «biolog», «jurist» eller «teolog». I vanlig norsk språkbruk viser disse begrepene til fagpersoner innen disse fagområdene, som i regelen minst har høyere grads eksamen. Dette har ingen ting med om titlene er beskyttet å gjøre, men handler om hva som er vanlig og etterrettelig beskrivende språkbruk i et leksikon. Ingen hindrer noen i å kalle seg «jurist» eller «biolog» uten studier i disse fagområdene, men det betyr ikke at vi skal skrive at en slik språkbruk/titulering er vanlig.

Man kan selvsagt ta enkeltemner, årsstudier, bachelorgrader og andre kortere utdannelser (tidligere grunnfag, mellomfag osv.) i disse fagområdene, men da vil det være mer etterrettelig og vanlig å opplyse at man har årsstudium/grunnfag i samfunnsøkonomi, bachelorgrad i samfunnsøkonomi eller lignende.

Hvis man henvender seg til et institutt ved NTNU for å få svar på om man kan kalle seg «samfunnsøkonom» uten et fullført studieløp frem til mastergrad vil man nok få svar av en eller annen helt tilfeldig førstekonsulent. Et slikt svar vil i seg selv ikke ha noen større tyngde enn det noen sier her, dersom det ikke er underbygget med relevante kilder/empiri. Nå kan jeg ikke se at det svaret IPen fikk heller gav noen støtte til en påstand om at slik titulering er vanlig/akseptert på norsk, bare en avklaring av det selvsagte faktum at tittelen ikke er beskyttet, som er et helt annet spørsmål (få titler er beskyttet). --Bjerrebæk (diskusjon) 14. des. 2021 kl. 20:42 (CET)[svar]