Diskusjon:Sagnet om Fløtt Fløan

En del presisering bør kunne gjøres:

• «Sagnet om Fløtt Fløan handler om en mannsperson fra gården Fløan i Stjørdal.» Mannsperson, det er kanskje snakk om en bonde? Småbonde eller storbonde?

• «Ingen vet akkurat hvor gammelt sagnet er, men Fløan kirke, Sverige og Forbordsfjellet er nevnt.» Hvorfor er en kirke og et fjell nevnt i forbindelse med alderen?

• Ingen forskning er gjort, men følgende lenke nevner en publikasjon hos Skatval historielag. Utsagnet kan være riktig ettersom skriftet kan være en omtale og det er jo ikke det samme som forskning.

• «Sagnet regnes ofte for å være fra perioden like etter vikingtiden.» Det er svært rundt og upresist. Når sluttet vikingtiden? Vanligvis sier man rundt 1066 i Norge. Det er altså et tidssprang på rundt tusen år sagnet kan ha sin opprinnelse, men hvis vi holder fast på utsagnet like etter er det rimelig å se for seg 100-200 år etter 1066, det vil si 1100-1200-tallet. Er det rimelig at sagnet har sin opprinnelse fra før svartedauen?

--Finn Bjørklid 18. mar 2007 kl. 12:12 (CET)

Jeg har prøvd å følge punktene dine, og jeg tror teksten er bedre nå. Bestefaren min er formann i Skatval Historielag, så jeg kan jo spørre ham om den publikasjonen, men jeg tror ikke det dreier seg om noe annet enn en gjengivelse av sagnet. Erik 19. mar 2007 kl. 18:12 (CET)

Mønstre

Dette sagnet går inn i to tydelige sagnmønstre:

• "Ranet av trollbegeret", jfr R Th Christensens «Drinking Cup Stolen from the Fairies» I: The migratory legends, 1958
• kvikkski, jfr Asmund Lien. «Fra Haukmyra til Saxo Grammaticus, kvikkskisagn fra Fosen» I: Årbok for Fosen, 1997

Hvilket viser at selv noe som "enkelt" og lokalt som sagn har mønstre og faglighet ved seg som bør nevnes. Kanskje Bruker:Velle kan se på dette? --MHaugen 18. mar 2007 kl. 14:19 (CET)

Jeg kan iallefall ikke noe om slikt, så det overlater jeg til han, ja:) Erik 19. mar 2007 kl. 18:12 (CET)

Vurdering

Eg må nok vedgå at eg er skeptisk til dateringa på dette sagnet.

Gamle sagn, som for eksempel svartedaudsagnene er alltid einepisodiske og lang munnleg tradisjon har slipt bort alle bimoment som ikkje går direkte på hovudpoenget. Forteljinga om Fløtt Fløan ligg genremessig mellom sagn og eventyr. Det har fleire episodar og mange bimotiv som ikkje er forteljeteknisk nødvendige. Den episke tråden er heller ikkje heilt klår. Eg har vanskeleg for å tenkje meg at dette kan ha vorte fortalt i denne forma i mange generasjonar.

Innleiinga om dei magiske skia verker uferdig og påhekta. Skia spelar ei lita rolle og blir eit blindmotiv.

Episode to, andre og tredje avsnittet, er klart eit kjent vandremotiv, som MHaugen skriv, er det eit av dei vandremotiva Reidar Christiansen har typologisert i Migratory Legends, «Drinking Cup Stolen from the Fairies» . Dette motivet er tidlegast registrert i Noreg 1595 og vert ofte kalla ”Draugen i Vallarhaugen”, kjent også i Sverige under tittelen: Ljungby horn och pipa.

Siste episode ser ut som om den er satt samman av fleire opphavssagn. Her har vi også det svært kjente og utbreidde motivet ”Kast etter kyrkja”, som Christiansen ikkje tok med i katalogen sin, sannsynlegvis fordi det som oftast er lite episk utvikla.

Enkelte av motiva i denne forteljinga er sikkert svært gamle, men utforminga her virkar mest som eit konglomerat litt laust sammansett i nyare tid. Eg vil bli forbausa dersom det kan dokumenterast at sagnet, i denne forma her, er eldre enn 1800-talet.

( Eg planlegg forresten ein Wikipediartikkel om Christiansens vandresagntypologi)Velle 6. jun 2007 kl. 14:26 (CEST)