Diskusjon:Proprietær programvare

Produsenteid programvare

Beklager, men det heter ikke produsenteid programvare. Dette er rett og slett bare et ord mennesker som ikke er komfortable med fremmedord benytter.--Havarn 8. jan 2008 kl. 01:02 (CET)

Dessuten eier bedriften/produsenten også rettighetene til fri programvare. Dersom språkrådet ikke forstår vanlig opphavsrett, har språkrådet et problem. Den siste endringen din blir derfor ganske feil, knuty. Skal du skrive noe om ordet "produsenteid", burde du heller skrive et eget avsnitt om hvorfor språkrådet mener vi burde kalle det for dette. --Havarn 8. jan 2008 kl. 01:07 (CET)

Uenig, du får samme problem med ordet «proprietær», som betyr «som knyttes til eller omfattes av eiendomsrett» i følge NAOB. Det samme som for produsenteid-ordet. Det heter proprietær/produsenteid programvare fordi produsenten eier programvaren. Det er sant at produsenten eier rettighetene til fri programvare, som i å velge hvilke rettigheter de velger, men det blir feil å si at de eier programvaren, siden man bevisst har sagt fra seg rettighetene til det. Derfor ser jeg ingen grunn til at Wikipedia skal ta et standpunkt om hvilket ord som er «riktig». Mitt forslag er å sette begge ordene i fet tekst, som er vanlig praksis ellers i leksikonet her. Også bør vi kvitte oss med engelsk-boksen. De som vil ha et engelsk ord kan gå til engelsk Wikipedia. Dvergplaneten (diskusjon) 3. jun. 2020 kl. 23:20 (CEST)

Og når jeg skriver om «eie» i denne sammenhengen, mener jeg eiendommen av en spesifikk kopi av programvaren og ikke åndsverket som sådan. Dvergplaneten (diskusjon) 3. jun. 2020 kl. 23:50 (CEST)

Uheldig sletting av en bedre artikkel

Produsenteid programvare som er et godt norsk begrep framfor fremmedordet proprietær programvare. Det er uheldig å bruke fremmedord når det finnes norske ord og begrep. Folk i databransjen som må ty til fremmedord gjør det fordi de ikke er særlig dyktige faglig. Ved bruk av fremmedord der gode norske uttrykk finnes, gjemmer man seg bak sin egen mangel på faglig innsikt.

Når det gjelder opphavsrett er mitt inntrykk at språkrådet forstår dette. At man velger et godt norsk uttrykk framfor et fremmedord har lite eller ingenting med opphavsrett å gjøre. Jeg har jobbet aktivt for å påvirke politikere om ikke å endre åndsverkloven i 2003-2005. I 2005 foreslo Bondevik-regjeringa å lovbeskytte produktlåsing med digitale restriksjonsmekanismer (DRM). Lovforslaget ble kjent som mp3-loven da det var forslag om å forby kopiering av musikk fra CD-er til mp3-spillere. Ut over dette har jeg deltatt som rådgiver for Forbrukerombudet i spørsmålet om den digitale restriksjonsmekanismen til iTunes fra Apple. Forbrukerombudet har fått med seg hele EU på at amerikansk forståelse av opphavsrett ikke fungerer i forhold til norsk og europeisk lovgivning. Det er flere sider av Åndsverkloven som ikke har fått samme plass i media, men jeg og flere andre lobbet for å få ordnet. Blant annet bedre tilgjengelighet for personer med funksjonshemninger, avtalelisens osv.

Jeg skriver dette for å vise til betydelig erfaring med Åndsverkloven og programvarelisenser. Mitt ønske er å rydde vekk en missforståelse om at språkrådet ikke skulle ha greie på opphavsrett, da jeg er rimelig opplest på Åndsverkloven og konsekvensene av denne på opphavsrettsområdet for programvare.

Når det gjelder din strykting av alle forbedringene av artikkelen har jeg følgende å si. Den artikkelen om produsenteid programvare du forsvarer er uheldig politisk vinkling ut fra et fri programvare-perspektiv. Du må gjerne ha slike synspunkter privat, men det passer seg ikke i en Wikipedia-artikkel. Da bør man ta mål av seg å dokumentere begrepet mest mulig nøytralt. Da må man i det minste beskrive hva produsenteid programvare er, ikke hva fri programvare er, selv om ting kan defineres i lys av sin motsats.

--knuty 8. jan 2008 kl. 16:39 (CET)

Begrepet ufri programvare er klargjørende

Ved å bruke "ufri programvare" får man fram hvilke rettigheter som vanligvis følger produsenteid programvare.

--knuty 9. mars 2008 kl. 05:03 (CET)

Om programvare er fri eller ufri, er uavhengig av om programvaren er eid av en bestemt instans.

Ufri programvare er etter min mening utvilsomt altfor normativ og ladet. Det er negasjonen til fri programvare, mens det etter mitt syn er bedre å bruke proprietær programvare som negasjon til åpen progranmvare. Nå er riktignok dette også villedende, men mindre villedende. Når vi sier proprietær programvare, så klargjøres det ikke semantisk hva som er proprietær: er det 1) kildekoden / formatet, eller er det 2) lisensieringen / videreutviklingsretten / eierformen. Nyansen her kommer også fram hvis vi stiller spørsmål om negasjonen: Hva er det som er åpent i åpen progamvare (eller fritt i fri programvare): Er det 1) kildekoden / formatet (synlig og dokumentert) eller er det 2) lisensen / videreutviklingsretten / eierformen?

Selv om disse sondringene altså er svakt uklare, så vil ufri bli enda mer uklart - hva er det som er ufritt i ufri programvare? Det beste er å bruke proprietær / åpen programvare, snarere enn det mer ladede ufri / fri.

Mvh, Bjoertvedt 31. mai 2010 kl. 19:44 (CEST)

Dette tror jeg ikke blir helt riktig, man skal ikke velge mellom å kalle det fri eller åpen, dette er to forskjellige ord. «Åpen» er definert av Open Source Initiative mens «fri» er definert av Free Software Foundation. (Er ikke dette kanskje litt som forskjellen mellom riksmål og moderat bokmål nå for tiden?) Disse to ordene bør da også ha to forskjellige negasjoner. Når det gjeldet negasjonen til «fri», bør dette hete «lukket». Det virker litt uklart om proprietær/produsenteid først og fremst betyr ufri eller først og fremst lukket. Jeg syns generelt at Wikipedia har noe å gå på for å få fram disse nyansene, noe jeg godt kan prøve å bidra med. Dvergplaneten (diskusjon) 3. jun. 2020 kl. 23:31 (CEST)

Propietær

Kan og være spesial kabel som bare en levrandør har retigheten til. Frankeinar (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 15:35 (CEST)

Det er vel ikke uvanlig at samme ord kan bety forskjellige ting. Også er vel det du sikter til strengt talt egentlig «proprietær maskinvare». Dvergplaneten (diskusjon) 3. jun. 2020 kl. 23:33 (CEST)