Diskusjon:Placeboeffekt

September 2008

takk, dette hjalp meg :)

Mars 2010

En relativt god artikkel! Savner dog kilder og referanser. 79.160.234.48

Vanlig misforståelse om uttale av placebo og nocebo

Jeg vil rette opp en vanlig misforståelse om uttale av placebo og nocebo. Placebo kommer fra latin "Jeg vil behage", mens nocebo betyr "Jeg vil skade" på samme språk. Alle jeg kjenner uttaler placebo som "plasebo", altså med myk c. Dette er feil. I latin skal c-ene ALLTID uttales hardt, altså som k. Det vil si at placebo og nocebo uttales "plakebo" og "nokebo". Fortsatt feil, fordi foran e, i og y blir lyden patalisert. Dette gir kj-lyden. Altså: "Plakjebo" og "Nokjebo"... (L i placebo er velarisert, altså uttalt ved at tungen rører ganen. (Kalt velarisert alveolar lateral frikativ eller mørk l.))— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Gramatos (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Når placebo uttales "plasebo" av alle du kjenner så bør du betrakte det som en etablert konvensjon og goda det. Du mener at c alltid skal uttales som k på latin; når vi likevel i Norge alltid uttaler Cæsar som "sesar" så er vel det et godt tegn på at regelen din ikke holder her. På engelsk brukes en s-lyd for c-en i placebo. På tysk uttales c-en i placebo som "ts".

Joreberg (diskusjon) 4. feb. 2019 kl. 14:24 (CET)

Mange tvilsomme, unøyaktige og/eller merkelige påstander

Artikkelen inneholder en rekke tvilsomme, unøyaktige eller på andre måter merkelige påstander. Her er noen:

• "Placeboeffekt er den målbare, observerbare eller følte bedring i helse eller atferd uten at noen virkelig medisinsk behandling har blitt utført i vitenskapelige forsøk." Dette er misvisende. Man utnytter ofte placeboeffekt uten at det er en del av noe vitenskapelig forsøk. Et typisk eksempel er når leger skriver ut placebomedisin.
• "Placeboeffekten er innenfor vitenskapen ikke definert som sinn over fysisk substans, sinnets medisin på kroppen." Denne setningen hører ikke hjemme i Wikipedia.
• "Det kan være svært mange grunner til placeboeffekter i enkeltforsøk. Slike utslag kan være at forsøk ikke har blitt gjort tilfredsstillende og at placeboeffekten som har blitt målt i forsøk kan være resultat av unøyaktigheter i forsøk, og at det ikke nødvendigvis er noen målbar placeboeffekt uten at alle faktorer er tatt hensyn til og luket vekk." Dette ser ut som et forsøk på å sverte vitenskapelige forsøk.
• "Et placebo (latin for «jeg vil behage»),[3] betegner ofte en «sukkerpille», «narrepille» eller en «skinnbehandling» som ikke har målbar medisinsk effekt, men som kun har til formål å studere placeboeffektens innflytelse – gjerne i forbindelse med forskning, for eksempel på legemidler eller naturmidler." Igjen, placeboeffekt ønskes ofte i andre sammenhenger enn å "studere" effektens innflytelse. Mer vanlig er at man faktisk ønsker å frambringe placeboeffekt, typisk for å redusere opplevd lidelse.
• "En annen myte er at affeksjon er en form for placebo." Dette er en merkelig ting å skrive.
• "Det er ikke sannsynlig innenfor vitenskapen at placebo i forsøk har en utelukkende psykologisk forklaring." Skal man komme med en så bombastisk og tvilsom påstand bør den i det minste belegges med en referanse.
• "I dobbelblindtester gir en ofte placebo, som bør være en pille, kapsel, krem eller kur som visuelt, i smak, konsistens og/eller tekstur er identisk med det midlet som egentlig skal utprøves, dog uten de(t) aktive virkestoff." Nei, dette er ikke noe krav. Man kan gjerne sammenligne en blå pille med en rød pille, hvor en av dem er placebo.
• "Dobbelblindtester ved bruk av placebo er ikke regnet som fullverdig vitenskap. " Her ser det ut som om noen har sabotert artikkelen.
• "I akupunkturforskning benyttes ikke den ekte dobbelblindtest-metoden fordi det er falske og ekte nåler som begge kan påvirke det opioide systemet, eventuelt to placeboer i forsøket." En slik påstand er intetsigende når man ikke definerer hva en "falsk" og en "ekte" akupunkturnål er. Uansett burde artikkelen referere til artikkelen om akupunktur i stedet for å gå inn på detaljer.

En artikkel om placeboeffekt er ufullstendig når den ikke nevner religiøs virksomhet. Mange forteller om positiv effekt av forbønn.

En artikkel om placeboeffekt er ufullstendig når den ikke nevner en placebobehandling som nesten alle har fått, nemlig når man blåser på sår hos barn.

En artikkel om placeboeffekt er ufullstendig når den ikke nevner homeopati og andre typer alternativ behandling.

En artikkel om placeboeffekt er ufullstendig når den ikke nevner den nært beslektede Hawthorne-effekten.

Artikkelen har svært få referanser.

Dette framstår som en dårlig wikipedia-artikkel. Joreberg (diskusjon) 4. feb. 2019 kl. 14:23 (CET)

Jeg er enig i at artikkelen virker noe mangelfull. Du er hjertelig velkommen til å både forbedre og utvide den. - Soulkeeper (diskusjon) 4. feb. 2019 kl. 14:50 (CET)

God artikkel om placebo

Nasjonalt forskningssenter innenfor komplementær og alternativ medisin har en god artikkel om placeboeffekt. Denne er mye bedre enn wikipedia-artikkelen. Man kan med fordel ta med mange innspill derifra. http://nafkam.no/alternativ-behandling/placeboeffekten-og-alternativ-behandling Joreberg (diskusjon) 4. feb. 2019 kl. 14:31 (CET)