Diskusjon:Oswald Mosley

Mosley tok sin utdanning ved Winchester College, og senere ved "The royal military Academy" ved Sandhurst. Her ble han utdannet flyger, og da første verdenskrig brøt ut ble han overført til aktiv tjeneste ved vestfronten. Etter ett stygt krasj pådro han seg en permanent skade i det ene beinet, men fortsatte i aktiv tjeneste inntil situasjonen forverret seg såpass mye at han ble overført til en kontorjobb. Der tilbrakte han resten av krigen, og etterpå gikk han inn i politikken der han i en alder av 21 år ble det yngste medlemmet av parlamentet som representant for de konservative i house of commons. Han utmerket seg fort som en dyktig politiker, men begynte etter hvert å tvile på de konservative verdier som han fant trege, og ute av stand til å løse problemene i samtiden. Utover 1920årene ble han stadig mer interessert i Labour og bestemme seg til slutt for å skifte parti i 1924 der han ble en del av venstrefløyen i partiet. Etter at Labour vant valget i 1929 fikk han oppgaven med å utrede hva regjeringen kunne gjøre for å bekjempe arbeidsløsheten. Mosleys svar på dette var en omfattende reformforslag løst basert på Keynes teorier. Forslaget ble nedstemt, men Mosley var ikke i tvil om at han hadde løsningen og trakk seg derfor ut av Labour i protest. Ut over 1930 jobbet Mosley hardt med dannelsen av hans eget parti som inntill videre fikk navnet “New Party”. Dessverre ble ikke New Party ferdig i tide, så da det var valg i 1931 mistet både Mosley og alle de andre politikerne som hadde hoppet over fra Labour plassene sine i house of commons. Etter å ha besøkt Mussolini senere på året ble Mosley overbevist, og skiftet navnet på partiet til “British Union of Fascist”, populært kaldt BUF. BUF var på riktig sted til riktig tid, og ble en ubetinget braksuksess med ett medlemstall som raskt vokste opp i 50 000. Dette var naturligvis ikke så populært hos kommunistene som startet godt organiserte raid mot BUFs møter bevæpnet med kniver og kjettinger. Som en motreaksjon på dette dannet BUF sin egen vaktstyrke med sorte uniformer inspirert av Mussolinis svartskjorter. På tross av urolighetene rundt møtene opprettholdt BUF en sterk posisjon, spesielt populære var de i de fattige strøkene på østkanten av London. BUF argumenterte for å ruste opp England, først og fremst for å kunne trå til hvis sovjet skulle starte en ekspansiv krig mot Europa, men også for å avskrekke Tyskland. De var svært imot Churchills politikk som de mente var en destruktiv blanding av nedrustning og krigshissing, og de mente at de allierte burde ha forhandlet lenger med tyskerne før de erklærte krig over den polske korridoren. Like fullt oppfordret de alle sine medlemmer til å støtte fedrelandet da tyskerne angrep. Dette var noe av det siste BUF rakk å gjøre, for kort tid etterpå ble hele ledelsen i partiet arrestert, og de fleste slapp ikke ut igjen før ved krigens slutt i 45. (Mosley slapp ut av fengsel i 43 og ble overført til husarrest av helsemessige grunner)

Etter krigen lå BUF brakk, og Mosley var lei av politikken. Men han var fortsatt en populær mann, og mange ville ha han tilbake i det politiske liv. Etter hvert kom han også selv på bedre tanker enn å bruke resten av livet på sin nyinnkjørte gård, og resultatet var “Union Movement” (U.M) i 1948. U.M ønsket å forene den delen av Europa som ikke var okkupert av Sovjet til en felles nasjon. På tross av at Mosley var lederen for U.M, og at han aldri tok avstand fra sin fascistiske fortid var det nesten ingen fascister eller eks-fascister verken i ledelsen eller blant tilhengerne. Derfor kom det svært overraskende på Mosley da den kommunistiske volden mot deres politiske virksomhet begynte å bluse opp igjen utover 1950 tallet. Denne gangen svarte Mosley ikke med å bygge en egen vaktstyrke, men med å slutte å annonsere møtene på forhånd, men heller holde de spontant i travle handlegater der man kunne få like stort publikum som i en stor innendørsshall. Det totale fraværet av kommunistiske bråkmakere blant folkemassene på disse spontan-møtene beviste at den kommunistiske volden var organisert, og ikke ett resultat av “den allmenne folkeviljen” slik noen hevdet. I 60 årene ble masseimmigrasjonen fra den tredje verden en het potet, og U.M var det første partiet som tok opp dette temaet på en kritisk måte. Dette gav dem nok en gang stor popularitet på østkanten av London der de først fikk merke de negative konsekvensene ved masseinnvandringen. Mosley holdt sitt siste valg for U.M i 1966, men partiet holdt ut helt til 1970. På dette tidspunktet hadde EF (EU i dag) fått godt fotfeste, og andre partier hadde begynt å ta opp i seg ideen om ett forent Europa. Dermed mistet U.M sitt spesielle særpreg. I tillegg hadde tv`en for alvor sitt inntog i politikken og fordi TV annonsering er dyrt ble det ikke lenger mulig for de små partiene å skrike like høyt som de store og ressurssterke. Derfor var valget i 1970 også en naturlig avslutning for UM i og med at de slo seg konkurs på tv annonsering under valgkampen uten å oppnå noen store resultater.

I 1968 skrev Mosley sin siste bok “My Life” som var en oppsummering av hele hans politiske liv. Denne boken er uhyre spennende fordi den gir ett unikt innblikk i oppbyggingen av en fascistisk bevegelse. Mosley skriver godt og intelligent uten at han noensinne blir rasistisk eller anti-semitisk slik mange tror at alle fascister er. Denne boken, og andre bøker av Oswald Mosley bør leses av alle politisk korrekte inndivider.