Diskusjon:Norsk landbrukspolitikk

Spørsmål om bestridt objektivitet

Kan det konkretiseres hva som menes med "å ville skape en retorisk kontrast mellom tidligere konsensus og Solberg/Listhaug" Jeg skulle tro Bondelaget og Regjeringen er enige om at lovforslagene Regjeringen kommer med er substansielle og betydningsfulle. Er det spesielle setninger det refereres til?

Den forrige landbruksmeldingen, Velkommen til bords, utgikk av Regjeringen Stoltenberg, og var ikke et bredt forlik. Hvilket konsensus er det det refereres til? EAFjellhammer 24. nov 2014 kl.11:20 (CET)

Artikkelen legger/la opp til å beskrive en før- og en etter-tilstand. Uttrykk som «den norske landbruksmodellen» og «den norske landbrukspolitikken» (i bestemt form) skulle representere et før-nivå; hvoretter teksten introduserer et nytt initiativ: Solbergregjeringens politikk. Det gis så langt jeg kan se en forholdsvis objektiv framstilling av Solberg/Listhaugs intensjoner, men så følges dette av et avsnitt med kritikk av regjeringen: «Regjeringens politikk på landbruk har vært kontroversiell, og det er uttrykt skepsis til om Regjeringen sine forslag er egnet til å nå de uttalte målene.» Halvparten av alle referansene i artikkelen ble brukt for å gjengi meninger mot Solberg/Listhaug, mens det ikke gjengis noen vurderinger for.

Ettersom det, slik EAFjellhammer nevner, alltid har vært uenighet om de ulike regjeringenes landbrukspolitikk, virker det i mine øyne som et retorisk grep å la denne artikkelen bare nevne ett eneste taktskifte, og la vekten i artikkelen ligge på kritikk av dette. EAFjellhammer skal ha ros for at han er åpen og ryddig om sine bindinger på sin brukerside, men jeg mener likevel at hans arbeidsgivere skinner gjennom slik artikkelen opprinnelig sto. Jeg ser at EAFjellhammer nå har fjernet de problematiske delene. jeg tror det var et klokt grep, og kvitterer med å fjerne {{objektivitet}}.

Artikkelen bør heller utvides i de historiske perspektivene: Jordbruksavtalens historie, introduksjonen av inntektsmålet, skiftende regjeringers landbruksmeldinger. Kynisk sett tror jeg at både Wikipedias lesere og EAFjellhammers arbeidsgiver vil ha mer å vinne på en solid, veldokumentert oversikt over landbrukspolitikken i et lengre perspektiv enn bare det siste året. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 18:33 (CET)

Takk for fyldig tilbakemelding og konstruktiv kritikk. Et leksikon er ikke et sted for politisk debatt, noe som heller ikke var min intensjon, og poenget med teksten må være at den ikke innleder til diskusjon, men er informativ for de som ønsker å lese om temaet. Jeg er enig i vurderingen at den delen av teksten hadde passet bedre i en kontekst med flere viktige vendepunkter i landbrukspolitikken. Jeg skal begynne å jobbe med en passende tekst under den tittelen. Jeg ser at jeg også må oppdatere brukerprofilen min, da den faglige linken til eierne av virksomheten jeg jobber i nok ikke er så sterk som du insinuerer. EAFjellhammer 25. nov 2014 kl.08:54 (CET)

Objektivitet

Jeg har vanskelig for å se hvordan påstanden «Markedsregulering av jordbruksvarer er en regulering som [...] først og fremst er et forbrukervern mot høye matvarepriser.» skal kunne belegges med fakta, i og med at Norge har verdens antageligvis høyeste prisnivå på matvarer, hva som vel ikke innenfor noen definisjon kan sies å komme forbrukerne tilgode?

Hvem styrer denne markedsreguleringen, hvilke interesseorganisasjoner har innflytelse på eller styrer den, og hvis interesser er det isåfall de representerer? Sålenge ikke det fremgår klart dokumenterbart av saken, kan den virke som et partsinnlegg for tilnærmet status quo i politikken. Asav (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 21:52 (CET)

Dette går på mekanismene i markedsreguleringen, uavhengig av hvem som har ansvaret. Dette har en relativt sammensatt forklaring. La oss ta et par eksempler. Dersom det er underdekning av en vare, for eksempel storfekjøtt, fra norske produsenter, som ofte er tilfelle, så ber markedsregulator Landbruksdirektoratet om administrativt nedsatt tollsats, slik at det kan importeres varer tilsvarende underdekningen. Dersom ingen hadde fulgt opp markedsreguleringen, ville de nasjonale prisene på dette produktet steget så langt tollsatsen på den aktuelle varen tillater, eller til tilbud og etterspørsel klarerer en ny og høyere pris. Dette er forbrukervern, og bidrar til stabil tilførsel og stabile priser i det norske markedet for mat. I tilfellet storfekjøtt har dette ført til en mangeårig underdekning med høyere etterspørsel og lavere utbud av storfekjøtt, hvor en høyere pris ville vært nødvendig for å klarere markedet. I motsatt tilfelle, dersom det er overproduksjon av en norskprodusert vare (har sett flere tilfeller av dette i svineproduksjon), så kan markedsregulator legge varene på lager, slik at prisene ikke faller. Dette er produsentvern, men det er også et poeng å påpeke at fryste varer har lavere verdi enn ferskvarer. Dersom det ikke er utsikter til å ordne overproduksjonen nasjonalt kan varene eksporteres, til gjeldende priser internasjonalt. Det er i så fall produsentene som bærer denne kostnaden. Med svake marginer er det ikke økonomi i slik overproduksjon. Dette betyr at tiltaket først og fremst handler om å stabilisere markedet, slik at man ikke får underdekning i neste omgang, som igjen ville ført til administrativt nedsatte tollsatser (dvs vern mot høyere priser). Dette forutsetter selvfølgelig importvern og jordbruksavtale, og at man ønsker norsk matproduksjon, som du jo kan være politisk uenig i. Det sagt så ser jeg at setningen kan formuleres bedre, og har skrevet inn en endring.

Om norsk prisnivå på mat kommer norske forbrukere til gode er et område som kan diskuteres vidt og bredt, og er ikke like åpenbart som du legger til grunn. Jeg velger å ikke blande kortene her, men kun svare på forbrukerverndelen. Jeg svarer heller ikke på habiliteten til markedsregulatorer, eller hvorvidt de forvalter ansvaret samvittighetsfullt, men å påstå at organisasjonene har påvirkning på markedsregluatorene (ut over målpriser gjennom jordbruksavtalen) er spekulativt og må stå for din regning. Markedsreguleringen er en oppgave delegert av myndighetene, og landbrukets interesser skal ikke ha noe med det å gjøre, snarere tvert imot.EAFjellhammer 5. jan 2015 kl.12:30 (CET)

Jeg er faktisk fristet til å svare TL;DR. Faktum er at det uttrykkelig står

«først og fremst er et forbrukervern mot høye matvarepriser.»

i teksten. Samtidig har Norge verdens sannsynligvis høyeste priser. Da er det vanskelig å tolke setningen over som annet enn PR uten forankring i virkeligheten. Nå handler ikke jeg mat utenlands, men la oss anta at et kilo indrefilet koster 150 kroner i Sverige og det firedoble i Norge. Siden den norske prisen åpenbart er et resultat av «Markedsregulering av jordbruksvarer» kan denne markedsreguleringen umulig være til «som forbrukervern mot høye matvarepriser.» Ellers ville vi hatt lavere matvarepriser. Årsaken må være en annen, og den tåkelegges i artikkelen. Og Wikipedia er ikke til for å tåkelegge, men å forklare ved hjelp av pålitelige referanser fra uhildet hold. Asav (diskusjon) 9. jan. 2015 kl. 12:48 (CET)

Hvis du er uenig i prisnivået på norsk mat, så er det grensevernet eller jordbruksavtalen du må gå til angrep på, ikke markedsreguleringen. Jeg vil si at i dette tilfellet, så er det du som er politisk uenig i norsk landbrukspolitikk, ikke artikkelen som beskriver markedsreguleringen feil. Forøvrig er tollsatsen på biffer og fileter 344 prosent, så tre ganger verdensmarkedspris på indrefilet er fullt mulig, uten at markedsreguleringen har skylden. Markedsreguleringen gjør det derimot mulig, selv om administrative tollnedsettelser ikke følger direkte av markedsreguleringen, å få inn indrefileter fra f.eks Sør-Amerika til nedsatt toll. Måten du formulerer deg på er grunnleggende feil, og åpner en myriade av forklaringsbehov. TLDR synes jeg er rimelig frekt da du åpner opp store diskusjoner, samtidig som jeg svarer svært avgrenset. Kommentaren din viser at jeg svarte for kort, ikke for langt. EAFjellhammer 12. jan 2015 kl.11:00 (CET)

Jeg har ingen personlig interesse i denne saken, bare så det er sagt. Men det fremgår klar av denne artikkelen at markedsreguleringen blir styrt av «for eksempel Nortura (kjøtt), Tine (melk) og Felleskjøpet (korn)», altså rene profittorienterte næringsinteresser. Det er med andre ord stikk i strid med påstanden at den «først og fremst er et forbrukervern mot høye matvarepriser.»

På dette punktet synes Wikipedia-artikkelen å være et rent (og villedende) partsinnlegg for de samme interessene.

Hvis det skulle vise seg at EAFjellhammer er identisk med Eivinn Fjellhammer, ansatt i AgriAnalyse som eies av Norsk Landbrukssamvirke (70 prosent) og Norges Bondelag (30 prosent), må jeg få tilføye at Wikipedia ikke er rette sted for å bedrive propaganda eller lobbyvirksomhet for næringsinteresser. Asav (diskusjon) 12. jan. 2015 kl. 11:53 (CET)

Jeg er åpen på hvem jeg er og hvilke interessekonflikter jeg har i brukerprofilen min (Kan ikke si det samme om deg). Jeg mener presentasjonen på norsk landbrukspolitikk er nøktern og nøytral. Men, jeg har gjort enda en endring, for å komme deg i møte. Jeg har stor tro på konsensus i wikipediasammenheng, og ønsker som nevnt tidligere at dette skal beskrives på en måte som ikke innleder til politisk debatt. Det inkluderer forbrukere som kanskje med rette synes at maten er dyr i Norge. Jeg synes du er spekulativ i måten du formulerer deg om markedsregulatorene, og dersom det hadde vært belegg for det du insinuerer tror jeg markedsreguleringen ville blitt utført av andre parter raskere enn du aner. Å påstå at artikkelen er propaganda er provoserende, og jeg må be deg skille mellom hva som er gjeldende politikk, og gjeldende virkemidler for å gjennomføre politikken (som kan beskrives på wikipedia), og hva du synes burde være gjeldende politikk (som ikke hører hjemme på wikipedia). Hvis du mener dette ikke er godt nok beskrevet med siste endring, eller at du eventuelt kommer med forslag til tekst, så kommer jeg til å ta kontakt med moderator. EAFjellhammer 12. jan 2015 kl.14:00 (CET)

Som jeg har presisert allerede, har jeg ingen som helst synspunkter på dette området, enten til fordel for landbrukets interesseorganisasjoner eller det motsatte. Jeg har imidlertid bemerket og utdypet at artikkelen efter min oppfatning gir et skjevt bilde av dette problemkomplekset, idet det blir ordrett påstått at markedsregulering «først og fremst er et forbrukervern mot høye matvarepriser», mens det er svært meget i det faktiske innhold som tyder på at det tvertimot er et instrument for å holde prisene på et høyt nivå til fordel for de interesseorganisasjonene som forvalter denne markedsreguleringen. At du ikke legger skjul på å være lobbyist for bransjen, er forsåvidt greit nok, men det forandrer ikke meningsinnholdet i selve artiklene våre brukere leser – og det er til syvende og sist dét som er avgjørende. Det er de færreste faste bidragsyderne som bruker fulle navn; jeg tror det er mer eller mindre tilfeldig. Noen moderator finnes forresten ikke på Wikipedia, men det finnes administratorer. Du kan henvende deg til dem på Administratorenes oppslagstavle, men nøyaktig hva du vil oppnå med det, har jeg litt vanskelig for å se. Asav (diskusjon) 12. jan. 2015 kl. 14:28 (CET)

Kan du være så vennelig å lese teksten slik den står, ikke slik den stod. EAFjellhammer 12. jan 2015 kl.14:40 (CET)

Ja, det var et skritt i riktig retning, syns jeg! Asav (diskusjon) 12. jan. 2015 kl. 15:59 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Norsk landbrukspolitikk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160304213540/http://www.nilf.no/publikasjoner/Rapporter/2013/r201305hele.pdf til http://www.nilf.no/publikasjoner/Rapporter/2013/r201305hele.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. sep. 2018 kl. 16:57 (CEST)