Diskusjon:MIPS

Denne artikkelen ble nominert for sletting i mai 2009, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen.

Om referanser

Artikkelen trenger referanser. Det er likevel feil å formulere det slik at artikkelen trenger «referanser/litteratur på at begrepet brukes i norskspråklig sammenheng».

Et historisk tilbakeblikk viser det:

MIPS (millioner instruksjoner per sekund) fikk først mening ved lanseringen av RISC mikroprosessorer. De første RISC-prosessorene utførte én instruksjon per klokkepuls, slik at klokkefrekvens = instruksjoner per sekund. En RISC-prosessor som kjørte i 8 Mhz hadde derfor en ytelse på 8 MIPS. En 40 Mhz RISC-prosessor hadde en ytelse på nøyaktig 40 MIPS.

I CISC-prosessorer er det anderledes. Forskjellige instruksjoner krever ulike antall klokkepulser. Hvor mange instruksjoner som utføres per sekund i en CISC prosessor avhenger av hvilke instruksjoner som utføres.

Da Intel 80486 ble lansert i 1989, kunne norske datablader fortelle at den brukte 1,2 klokkepulser per instruksjon, mens forgjengeren Intel 80386 trengte 3,2 klokkepulser per instruksjon. Disse tallene var ikke eksakte, men bygde på erfaringer. Man utførte tester på hvilke instruksjoner som ble utført oftest, og laget en sannsynlig ytelse ut fra testene.

Poenget er at likevel at MIPS og Mega FLOPS ble brukt i Norge, og var innarbeidet i språket, både i fagmiljøer og i datablader som kunne kjøpes i kiosk og butikk.

Så ble mikroprosessorene raskere og raskere, uten at de øvrige komponentene i datamaskinen klarte å holde tritt. Minnet i datamaskinene (RAM) er et eksempel. En 20 Mhz 80386 hadde også en 20 Mhz databussen mot minnet. En 166 Mhz Intel Pentium, kjørte derimot i bare 66 Mhz eksternt, fordi maskinenes minne ikke var like rask som prosessoren.

Dette gjorde MIPS og FLOPS stadig mer misvisende for datamaskinens ytelse. Selv om prosessoren kunne yte et visst antall MIPS og FLOPS, var minnet og de øvrige komponentene tregere. Summa summarum førte flaskehalsene til at prosessorene ikke levde opp til sin teoretiske ytelse.

Derfor kom nye ytelsestester: Dhrystone og Whetstone, SpecInt92 og Specfp92, SpecInt 95 og Specfp 95.

Denne artikkelen ble skrevet i 2009 på et tidspunkt da MIPS og MFLOPS brukes lite – ikke bare i Norge, men også i den engelsk-talende verden. De er erstattet av tester som også tar hensyn til mikroprosessorens (tregere) omgivelser.

At navnet MIPS brukes så lite idag, betyr derfor ikke at det ikke ble brukt på norsk. Tvertimot ble det brukt på norsk. Dessverre har jeg kastet svære stabler med eldre datablader som kunne bevise dette. Ranværing 28. okt 2009 kl. 22:41 (CET)