Diskusjon:Liste over fengsler og fangeleirer i Norge under andre verdenskrig/Arkiv1

Innledning

Det bør opprettes en skikkelig leksikalsk innledning til artikkelen. En del av det som står lengre ned om antall og lokalisering kan benyttes. Det bør også tas en liten runde korrektur på teksten. --Finn Bjørklid (diskusjon) 28. mai 2013 kl. 13:09 (CEST)

Kommentar

Det er med stor skuffelse jeg kommer inn på dette forum, for å sjekke antall russerleire i Larviksområdet, antall russerfanger pr. leir, deres leirkommandanter etc. og ikke finner en eneste. Jeg vet av meget gode grunner at det lå minst tre leire på Torstrand: To På søndre Torstrand(Osebergleiren og leiren Ved Buggehålet. Osebergveien var "Min" leir: Her har jeg god oversik over hvor mange fangebrakke med omtrent antall fanger i hver: Buggehålsleiren var min beste venn Einars Leir, den var noe mindre med kun 20 brakker til fangene og en til vakstyrkene. I "Min Leir", var det tilsammen fem brakker; ei arbeidsbrakke, ei vaktpostbrakke og da tre fangebrakker med omtrent 30 fanger i hver: Altså mellom 90 og 100 fanger og ca. 30 soldater under kommando av Hauptmann: "NiFinger´n" dette er det eneste navnet jeg har klart å spore opp pom denne kapteinen og sjef for Oseberget Russerleir fra ca. 1941 til 45. Har forsøkt å spore i Larviks kommune men de har ikke et ark a.4 om dette tema og blander seg i koret av den skam som hersker i offentlighetens Norge fra den tiden. Ved siden av disse to leirene fantes også en på nordre Torstrand, bak fotball og skøytebanene til Fram IL. Denne har jeg dessverre ingen oversikt over, da den lå utenfor "mitt domene" i den alder av 5 til 10 år. Jeg vet kun at den var der. Altså tre; sannsynligvis fler russerleire i den lille vestfoldbyen Larvil som på den tiden hadde kun 5-6000 innbyggere og ikke var stort større å betrakte enn et ladested. Irritasjonen som du som leser ligger som undertone her er ikke kun den faeige hemmeligholdelse av annen verdenskrig største fadeser: Å sende bortimot 100 000 stakkars fange tilbake til dere bøddel Josef Stalin. Det såret meg dyp og inderlig at de unge russiske soldater som jeg i krigstid hadde krøpet under flere lag piggtråd med salt sild("stålet") fra saltsildtønnene til kjøpmenne på Torstrand), brød, røykamakrill og ellers alt hva mat vi kunne komme over under det meste av krigen for at vi barn også skulle kunne delta i den pågående krig mot onsdkapen, og jeg vet at dette pågjikk over hele landet; dette var BARNEKRIGEN. Og så når da vår seier skulle feires 17 mai 1945- fikk vi vite at de tre russerfangene som vi i vår familie hadde til festmiddag ette at de var sluppet ut, hadde blitt henrettet av Stalin umiddeelbart etter hjemkomst. De fikk ikke engang møte sin kjære familie. (Kommentar av 94.138.71.172 flyttet fra artikkelsida) 16. jun. 2013 kl. 14:31