Diskusjon:Liste over båter som har trafikkert Telemarkskanalen

Mulige kandidater til listen

Fra Aarbog for Norges handelsmarine 1907: Jeg fant et fartøy registrert i Skien: DS Axel. Siterer fra skipslisten:
Indsjø d/s - Axel, Skien, Slæbed. (slæbedamper) Pc.(passagercertifikat) 31.7.08 - Drægtighed: 14,01 bruttoregistertonn 14 ihk compound dampmaskin 124 psi - lengde 48,6 fot - Passagerantall i opgivet rute: 25 - Sedvanlig rute: Telemarksvanderne - Rederi: Skiensvasdr.s Fællesflødn. forening, Emil Aubert - Mandskap: 4 inkl. fører. DS Axel er i seksjonen B. Passager-dampskibe - VI. Ikke registrerede. Vet ikke om denne gikk på kanalen eller Nisser eller andre innsjøer.

I kategori A. Laste-dampskibe: DS Stærk, Skien - Kallesignal: HQNR - bygd 1885 Kristiania - Slæbedamper - lengde: 54,7 fot - Enereder Cato Aall, Ulefos. (ingen passasjerkapasitet på denne i 1907). Rederens hjemsted Ulefoss kan være en indikasjon på at denne har trafikkert Telemarkskanalen - eller?

DS Dyre Vaa har i 1907 passasjersertifikat for 56 passasjerer i "opgivet rute" (som er Skien Notodden eller Dalen). Den er samtidig benevnt som "Lastebaad", men oppført i seksjon B. "Passagerdampskibe".

Ser ut til at noen slepebåter og lastebåter hadde passasjerkapasitet, samtidig som (de fleste/alle) passasjerskipene hadde godskapasitet (misforstå meg rett - jeg er helt enig i at Dyre Vaa bør kategoriseres som lasteskip). Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 9. nov. 2018 kl. 22:40 (CET)

Ja, begge de to «nye» her ser ut til å høre til på kanalen. Skiensvasdragets Fællesflødningsforening var jo de som drev tømmerfløtningen i Skiensvassdraget, altså på kanalen, men det kan virke som om de også har hatt noe rutetrafikk, sikkert for å spe på inntektene. Sånn jeg har forstått det drev de også trafikk i området utenfor kanalen, men med tanke på selskapets tilhørighet er det nok lite sannsynlig at de har hatt noen båter som ikke har gått på kanalen. (Med mindre de hadde noen som var for store, og det gjelder jo ikke slepebåter.) Nisser tilhører forresten Arendalsvassdraget, så der var det andre som styrte. Uansett, så fant jeg ved søk på nettet et bilde med blant annet DS Axel her. Bildet ser ut til å være tatt på Hjellevannet, altså ovenfor Skiens sluse. Den ene av de to andre på bildet, DS Erik, er allerede med i lista, mens DS Ørnen ikke er det. Den Ørnen får jeg prøve å finne ut litt mer om etter hvert.

DS Stærk fant jeg også bilde av her. Bildet er nok tatt i nærheten av Ulefoss, uten at jeg greier å se eksakt hvor det er eller tyde teksten på baksiden av kortet. Merket på skorsteinen er en A, og den kan jo være relatert til Aall. DS Træk som allerede står i lista var ifølge en av bøkene eid av Lundetangen Bryggeri sammen med «Aalls enke» på Ulefoss. Hva navnet på denne enka var, og relasjon til denne Cato Aall er ukjent, men Aall virker å ha vært en driftig slekt på Ulefoss. DS Træk som jeg nevnte her er ikke så mange data kjent på, men den var visstnok første båt gjennom Løveid sluser, og må derfor ha vært fra før 1861 i hvert fall, så noe tidligere enn DS Stærk.

Ifølge ene boka kunne faktisk DS Dyre Vaa ta hele 160 passasjerer hvis det ble lagt inn tilstrekkelig ballast. Jeg tror nok at rederiene registrerte dem sånn for å kunne ta med passasjerer i nødsfall. Kanskje om de båtene som tok passasjerer var helt fulle, så kunne rederiene bare ta de reisende som ble til overs på godsruta som gikk senere eller noe sånt noe. Eventuelt var det for spesielt store arrangementer og sånt når det var skikkelig «folkevandring» til ting og tang, så kunne man sette inn alt man hadde av båter for å få folk med. Da tenker jeg på skirenn og skøyteløp og sånt som trakk virkelig mye folk. Det blir jo egentlig ren gjetning fra min side, men det kan jo tross alt være mange gode grunner for å ha passasjersertifikat på en lastebåt, selv om fasilitetene for passasjerene neppe var særlig gode. Bergenga (diskusjon) 10. nov. 2018 kl. 19:52 (CET)

Tror du kan ha rett med tanke på lasteskip/slepebåter med passasjersertifikat. Ikke usannsynlig at endringer og innstramminger i regelverk førte til at fartøyenes passasjerkapasitet ble redusert i løpet av årene - jfr. Dyre Vaa. Tonnasje og kjenningsmål kan også ha endret seg med ombygginger og ommålinger. Aarbogen jeg har jo bare et "øyeblikksbilde" fra 1907.

Her er hva jeg fant om DS Ørnen: Skien, slæbedamper - Stålskrog, Bygd 1902 i Trondheim - Kallesignal: MBDS - Drægtighed: 29 brt - sertifisert for 25 passasjerer i "opgivet rute" (som er oppgitt til "Telemarksvasdragene") - Rederi: Skiensvasdragets fællesflødnings forening - Emil Aubert (bestyrende reder eller disponent).

DS Træk er ikke oppført i boken min - den var kanskje skrotet før 1907. Boken min har en egen stor seksjon for seilskip (!), men jeg har ikke saumfart de 200+ sidene, siden jeg antar at seilskip ville ha vært totalt uegnet i en innlandskanal.

Fant en annen slepebåt (slæbedamper) med jernskrog, men uten passasjersertifikat fra Skien: DS Victor - Bygd i 1883 i Christianstad, kallesignal HQNT - Drægtighed 38,21 brt - Rederi A/S Union Co. Victor fikk reparert skrog, kjele og maskin ved Porsgrund Mekaniske Verksted 1. kvartal 1907 - pga ulykke, kanskje? Boken sier ingenting om denne slepebåten gikk i Skiensvassdraget. Flott bilde av de tre slepebåtene, forresten! Hadde gjort seg som illustrasjon i artikkelen om det hadde vært fritt. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 10. nov. 2018 kl. 22:51 (CET)

Jeg støtter deg absolutt i at det ikke er noe poeng i å kikke gjennom sidene om seilskip. Det kan riktignok forekomme noen farlige vinder på Bandak, som har krevd liv blant småbåter og padlere, men å satse på det som framdriftsmiddel for en stor dampbåt er nok ikke særlig aktuelt. Tilgangen på vind kan ha vært større på Norsjø, der det er mer åpent og fritt, men jeg har ikke kommet over noe som kan tyde på at det har vært noe nevneverdig seilbåttrafikk der før dampbåtene kom for fullt på midten av 1800-tallet, og lenge innen 1907 ville de vært fullstendig utkonkurrert uansett.

Nå som jeg fikk kallesignalet på Ørnen ble det jo lett å finne litt mer om den, spesielt denne restaureringsrapporten. Og da oppdaget jeg at jeg faktisk har bilde av den. Jeg var en tur i Skien sentrum i 2010 og fant både den, Erik, Dalen og Skarsfos. Men bildene av alle fire er ikke så spesielt bra, for de er tatt fra kaisida, og på såpass små båter funker ikke det særlig godt. På bilder fra motsatt side er de for langt unna. Typisk, men når man bare tar bilder av ting uten å ha noe mål med det så blir det gjerne sånn. (Skarsfos hadde jo sin driftstid på Tinnsjø, mens tiden på kanalen kun har vært i chartertrafikk. Så den kommer kanskje inn i nedre del av lista etter hvert.)

Victor fant jeg igjen i boka om kystbåtene. Der står den og mange andre oppført som å ha hatt passasjersertifikat for ruten Heddal–Langesund. Den gikk tidligere i den ruta, men ble solgt til Union Co. i 1906, så den omtalte «reparasjonen» var kanskje helst en ombygging/oppgradering til slepebåt for Union. Jeg får prøve å finne fram til alle som har stått med passasjersertifikat for nevnte rute, og så samle de her, så har du noe å gå etter. Det varierer veldig i hvor mye det står om hver, noen kun med navnet, andre med mye mer. Men det får jeg gjøre en annen kveld, nå er det ikke mer tid. Takk for de du har funnet fram så langt! Bergenga (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 23:58 (CET)