Diskusjon:Krag (slekt fra Jylland)

Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?

I kommentarfeltet til Store norske leksikons artikkel "Danneskiold" har jeg allerede tatt opp dette spørsmålet, og i flere måneder har spørsmålet vekket interesse. Stadig ubesvart vises det foreløpig til vanskeligheter med å finne avklarende kildemateriale, og jeg bes om å være tålmodig. Jeg viser der også til min nettside axelscheel.net, hvor jeg tar opp spørsmålet under albumet "Portretter", i tekstene til flere av illustrasjonene. Her og nå viser jeg til disse tekstene. Men jeg skal prøve å lage et sammendrag av dem og komme tilbake hér med en konsentrert - mener jeg - bevisføring i løpet av få dager. Det mest avslørende m.h.t. de reelle hendelser er at Arnt Krag endatil forfalsker bryllupsdatoen: "Anno 1701 [!] d. 10 januari staaed min kierestes og mit brøllup paa Borgestad gaard udi Jerpens sogn. Hvor os sammenviede hr. David Monrad." Dette strider både med Danmarks Adels Aarbogs angivelser og opplysningene i selve kirkeboka (!), som har 1702 som det året de to ble gift den 10. januar. (Fortsettes.) Scheel 16. jul. 2017 kl. 12:28 (CEST)

De tekstene/portrettene som det kan vises til på axelscheel.net er nå blitt gjennomsett og revidert med henblikk på å leses i sammenheng med problemet "Dorothea Krags barn": 33: Ulrik Frederik Gyldenløve; 41: Dorothea Krag; 42: Arent von der Kuhla til Løitved; 43: Jens baron Juel til baroniet Juellinge; 44: Tycho (Tøger) de Hofman; 45: Ulrich Friderich Güldenlew; 46: Karen Werenskiold; 48: Erik Ludvigsen Pontoppidan. (Med fordel kan man også sette seg inn i de to tekstene 34: Chr. Detlef greve Reventlow og 37: Frederik Carl [v. Carlstein] hertug av Pløn.)

33: Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-1704 Hamburg) malt av Wolfgang Heimbach. Portrettsamlingen på Frederiksborg. - I den følgende drøftelse av Dorothea Krag, Hennes ødsle Nådes innfløkte genealogi, er det en fordel å ha også dette in mente: At U.F. Gyldenløves datterdatter, grevinne Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe "f. 2 Okt. 1699 paa Akershus (?)", som DAA av 1929 og senere hevder har Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig som mor, er, mener jeg - og tydeligvis flere enn meg, fx. Terje Bratberg i SNL's nettartikkel "Danneskiold" - en datter av Dorothea Krag, men altså født før hún var blitt gift med Christian Gyldenløve. Som et første indisium på at dette er tilfelle kan anføres, at Frederikke Louise ble opdratt hos generaladmiral Ulrich Christian Gyldenløve, en bror av Christian, og ikke av noen i sin avdøde mors familie. Dette lar seg best forklare med, at dette barn først og fremst er Christian Gyldenløves ansvar alene, dette uektefødte barn med Dorothea Krag, og derfor ber han sin egen bror om å passe på barnet. Scheel 18. jul. 2017 kl. 10:58 (CEST)

41: Dorothea Krag, Christian Gyldenløves hustru, selve kilden ikke bare til grevefamilien Danneskiold-Samsøe helt konkret, men også et genealogisk PROBLEM (og etter hvert et stort finansielt og dynastisk problem), for det synes som om dén datter, som ble gift med en hertug av Augustenborg, ikke kan ha vært datter av Gyldenløves 1. hustru, den ulykkelige Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-LAURVIG, statholder Gyldenløves datter, men at hun var Dorothea KRAGS uektefødte datter! Mens derimot en EKTEFØDT datter er blitt utelatt av stamtavlen, skjønt hun - gjennom Brüggemann - ble stammor KUN - og dettte er et viktig poeng senere - for den norske offisersfamilie Scheel på Frogner! Grevene av Danneskiold-Samsøe er det ingen problemer med: de stammer fra Dorthe Krag i ekteskap med Christian Gyldenløve, en nevø av statholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Men at dennes datter Charlotte Amalie skulle ha født den senere hertuginne Frederikke Louise den 2. oktober 1699 på AKERSHUS, tviler jeg sterkt på, særlig fordi hun da åpenbart befant seg i ensomhet på slottet i KØBENHAVN, hvor hennes - altså - éneste datter, Christiane Charlotte Danneskiold-Samsøe, døde den 5. oktober! (Og dernest - i begynnelsen av desember den 1. eller [!] den 7. - døde "moren" Charlotte Amalie i "Barselseng", og dét vel hjemme i København? Jeg tenker: Når hun døde - selv ung - i "Barselseng", er det på grunn av én slitsom fødsel - altså BARE etter Christiane Charlottes - den 7. juli 1698 i København. Hun døde av sorg. Kanskje utslitt etter den éne fødsel og motløs fordi hennes mann, Christian Gyldenløve, faktisk var mest - omtrent hele tiden? - i CHRISTIANIA 1697-1700, og vel dessverre i selskap med en mere "spennende", moden kvinne, Dorthe Krag; og SÅ mister den stakkars Charlotte Amalie sin éneste datter, Christiane Charlotte, i København (!) den 5. oktober 1699 - 3 dager etter at det "neste" barnet, Frederikke Louise, ble født den 2. oktober 1699 på AKERSHUS? Dette henger ikke på greip, Danmarks Adels Aarbog! Som i Danneskiold-Samsøe-tavlen av 1929 gir denne opplysningen: "Frederikke Louise ... f. 2. Okt. 1699 paa Akershus (?)", men i den nye tavlen av 1997-99 er denne åpenbart riktige opplysning blitt modifisert, antagelig fordi jeg i flere brev for ca. 20 år siden gjorde redaksjonen klar over det URIMELIGE i opplysningen; - og jeg fremkastet tanker om hva som kunne ha skjedd. (Men på den tiden bragte jeg også - på en gal måte - ULRIK FREDERIK Gyldenløve inn i diskusjonen.) Jeg ble aldri motsagt (og heller ikke ble mine åpenbare feilslutninger om Ulrik Frederik korrigert). Men det ble svart ved å gå rundt grøten og mér har altså ikke skjedd. Jo, selve SPORET er blitt gjort mindre iøyenfallende, for det avslørende spørsmålstegn er blitt erstattet av "formodentlig". Wikipedia bringer uansett denne nøkkelopplysning om Gyldenløve: "På en af sine rejser i Norge [!] modtog han budskapet om, at hans unge hustru 1. (eller 7.) december 1699 var død i barselseng [i København...] med [?] en datter." - En Gyldenløves tjener, Matthias Skaanlund (se "Litteraturliste"), forteller i sine opptegnelser: "7. Decr. [1699] kom hans høye Excellence [Ch. G.] til Trondhjem [!]. 14. Decr. kom han til Ørkedalen, spised til middag hos hr. Evert" [= Edvard Hansen Meyer, 1691-1716 sogneprest til Orkdal, hvor også general Vibe var gjest - osv.!]. Sporet bringer oss til Trondheim! Og nettopp i Trondheim var Dor. Krags helbror Arent Krag i 1699 (!) blitt major ved Trondhjemske regiment. Og majorens hustru, Kirstine Elisabeth Tønsberg (!), fødte så deres første barn, DORTE Hedevig Krag, den 5. desember 1701 "udi Trunthiem" - eller 5. NOVEMBER, som Arendt Krag selv hevder i familieopptegnelsene. Det er vanskelig å lyve. Sannheten må være, at Arendt Krag i Trondheim tok på seg farskapet for søsterens datter med Chr. Gyldenløve, som så BELEILIG er der, i Trondheim, samtidig som sin kommende svoger! Se videre om Dorothea Krag og hennes barn, uektefødte og ektefødte (og, senere, de dekadente, ofte blodskammelige ekteskap, som blir inngått av barna), under portrettet av Arent VON DER KUHLA. Scheel 18. jul. 2017 kl. 11:00 (CEST)

42: Arent von der Kuhla til Løitved (1599 på borgen Kuhla-1658 Kronborg), "1618-21 Edelknabe og Hofjunker hos Erkebispen af Bremen, Hertug Johan Frederik...1625-27 Staldmester hos nysnævnte Erkebisp, 1627 kammerjunker hos Prins Frederik (III) av Danmark, med hvem han reiste i Holland og Frankrig, 1632 Staldmester hos Kong Christian IV" (DAA 1901, s. 217). Gift 1642 i Viborg med Anne Iversdatter Vind (se den genealogiske oversikt "Treschow"!), hvis datter Helvig von der Kuhla ble gift på Løitved i 1668 med Mogens Krag til Kaas (1625-76 Kristiansand), enkemann etter Dorte Rosenkrantz, som jeg antar datteren Dorothea (Dorthe) Krag (se forrige ill.) ble oppkalt etter. Og Mogens Krag og Helvig von der Kuhla hadde også sønnen ARENT Krag (1670 på Kaas-1718 Moss), som 1699 ble major ved TRONDHJEMSKE regiment! Byfogd i Oslo Jørgen Scheel har i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51 utgitt en særdeles interessant og gåtefull artikkel kalt "Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser". Den gamle slekt Krag nevnes allerede i 1295, men sitt høydepunkt som høyadel når den først på 15- og 1600-tallet, og på U.F. Gyldenløves tid kommer dens siste, store glanstid, før den i 1763 utdør med assessor i høyesterett Frederik Christian Krag. Hadde denne slekt fremdeles levd, ville nok stamtavlene ha vært mer korrekte! At de nå er gale, er opplagt. På s. 45 opplyser Scheel: "Etter hvert foretok så Arnt Krag følgende opptegnelser i boken: "Anno 1701 den 5. november velsignede den Høyeste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea [!] Heidevig etter min gode sl. moder [Helvig v.d. Kuhla] og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä hs. exelens hr. generallieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad Schöler." La gå at Dorothea Heidevig Krag ble døpt i Trondheim, men ble hun født der? Det kan også hende, men ikke av Arent Krags hustru Kirstine Elisabeth Tønsberg (1680-1709)! Den virkelige moren må ha vært den snart (den 25. Mai 1701 i København) med Christian Gyldenløve gifte DORTHE KRAG. Det strider nemlig mot all folkeskikk å ha sendt opp til Trondheim den ennå ugifte Kirstine Elisabeth TØNSBERG (1680-1709); at hun skulle ha fått tillatelse av sin mektige mor Anna på Borgestad til å reise til sin tilkommende mann i Trondheim, finner jeg høyst utrolig! Det ville ha vært uhørt, uansvarlig - og uansett svært usannsynlig. Det normale ville ha vært å kalle opp sin datter etter et medlem av morens familie, men på den rikholdige hjemmesiden til Gard Strøm, "Gamle Gjerpen", finnes opplysninger om Borgestad gård; og allerede i sogneprest og prost Qvislings "Gjerpen • En bygdebok", del II "Den historiske del" av 1919, sies det (navnet kursivert:) "Arnt Krag...var altsaa opkaldt efter morfaren Arnt von der Kuhle, hvem nu denne person har været. Arnt Krag avancerte efterhaanden helt op til sin fars charge og blev tilsidst chef ikke for Vesterlens, men for første Smaalenske infanteriregiment. Det gjorde, at han til sidst maatte forlate Gjerpen og dra østover. Imidlertid var det sterke baand, som hadde bundet ham her. Som major var han nemlig den 10de januar 1702 blit gift med Kristine Elisabet Tonsberg paa Borgestad, en søster av Karen Tonsberg, der henimot slutten av samme aar, den 30te november 1702, blev gift med Hans Jacob Arnold, som likeledes da var major. Der maatte høie officerer til for at kunne ta disse jomfruer! Brudene var døtre av fru Anna til Borgestad i hendes første egteskap med Stig Tonsberg. Krag bodde de første aar av sit egteskap hos svigerforældrene paa Borgestad. Den 30te august 1704 døptes derifra hans [store bokstaver ved undertegnede:] FØRSTE BARN, datteren Katrine Antonette. Krag var da avanceret til oberstløitnant. Den 12te mars 1706 døptes hans andet barn, sønnen Kristian...Den 2den august 1707 døptes det tre[d]je barn, datteren Anna Sofia; DET BLEV ALTSÅ 3 BØRN PAA MINDRE END 3 AAR!" - Forts. under portrettet av JUEL. Scheel 18. jul. 2017 kl. 11:02 (CEST)

43: Jens baron Juel til baroniet Juellinge (1631!-23. mai 1700 København), generaladmiral, enkemann etter Vibeke Skeel og Regitze Sophie Vind, da han den 11. april 1694 ble gift med den unge Dorothea Krag (1675-1754). At hun, mens han var gesandt i Stockholm, har vært en lydig og hjemmeværende hustru for sin meget eldre mann, tror jeg altså ikke; - jeg tror hun har hatt det mye morsommere med den jevnaldrende Gyldenløve; og om ektemannen visste om dette, var det nok allikevel best å la kongesønnen få gjøre som han ville? - Her fortsetter jeg teksten til portrettet av Arent von der Kuhla: Ifølge Quisling fikk Arent Krag (oppkalt etter sin morfar Arent v. der Kuhla) og K. E. Tønsberg bare 3 barn, mens DAA anfører 4! Det er så siden, fra og med at Danmarks Adels Aarbog i 1929 innordner Dorte Hedvig Krag som det førstefødte barn, at dette likesom er blitt "offisielt" godtatt. Men som alle historikere vet, er en offisiell påstand ikke nødvendigvis SANN, akkurat som en rettsdom kan være gal. I sistnevnte tilfelle har man i Norge den vanskelige oppgave å få myndighetene til å innrømme at de har tatt feil, og i aktuelle tilfelle kommer ytterligere vanskeligheter til p.g a. arvespørsmålet. Og for sterkt konservative sjeler, som nødig ser en forandring om de er fornøyd med tingenes tilstand, må det virke som støtende: å gi sin datter navnet til en stadig levende søster av faren! En fullstendig unormal dåpshandling, overhodet. Hvis nemlig moren var Kirstine Elisabeth Tønsberg, skulle hun - som førstefødt - ha vært oppkalt etter ANNA til Borgestad, selveste "Stolt-Anna" (som hun dog aldri ble kalt i virkeligheten, for navnet stammer fra et dikt av presten Paus); eller til nød kunne hun ha båret navnet til sin farmor, Helvig von der Kuhla; og dette gjør hun jo også, men som det andre fornavnet etter "søsteren" Dorthes. Stadig uvanlig. Hvis derimot Dorte Hedevig Krag var Gyldenløves og Dorothea Krags datter, rett og slett, så er navnegivningen plutselig helt i overensstemmelse med reglene: datteren oppkalles etter mor og farmor. - Når hun innlemmes i Dorothea Krags HELBROR Arnt KRAGS familie som ADOPTERT PLEIEDATTER, har vel både mor og far ønsket å stenke denne datter - med noe av sannhetsverdi ved dåpen: navnet. Forøvrig kan det godt være, at Dorte Hedevig faktisk blé døpt - i "god tro", for å si det slik, men at dåpsnavnet, ja, hele situasjonen, var blitt så betent, at en dekkoperasjon måtte settes igang, altså etter den fatale dåp. Og det er nok nettopp dette som skjer! Men la meg først fastslå, at dersom det hele forholder seg slik, som jeg tror, er det så mye ANNET som finner sin naturlige, enkle forklaring. Fx.: At det etter generalløytnant Hans Heinrich Scheel ikke finnes noe arveoppgjør, og at det for sønnen Hans Jacob Scheel til Frogner (som døde den 21. januar 1774), ble oppnevnt to skiftekommissærer av den HAUSMANNSKE familiekrets, nemlig 1) oberstløytnant ved det sønnenfjellske infanteriregiment, Friederich Daniel von Rosing (1703-1785), hvis mor, Margretha Sophia Hausmann (1675 Segeberg-ca. 1722 Ullensaker), var en datter av Friedrich H. og Anne Margrethe Nofochen; og 2) kaptein ved samme regiment samt Rosings SVIGERSØNN, krigskommissær Adam Reus von Rick (se mere om disse to, Rosing og Rick, under diverse kommentarer til oversikten «REIMERS» i albumet «Maktens Genealogi 1» på nettsiden axelscheel.net). Og: Det blir forståelig hvorfor denne familie Scheel, som inntil nå bare har møtt kongelig velvilje i Danmark, plutselig får stillet et i de dager ytterst fornærmelig spørsmålstegn ved sin herkomst i en egentlig unødvendig fotnote i "Portraits Historiques des Hommes Illustre de Dannemark" I-II, som i 1746 ble utgitt av genealogen Tycho de Hofman (1714-54), ja, at denne TURTE. Fotnoten, nemlig, kan ha blitt satt der etter fyrstelig PLØNSK press (først). Fordi det bygget seg opp til en arveprosess - av genealogisk karakter - om arverett til grevskapet Laurvig; og i 1752 kom schele-blod inn i det augustenborgske hertughus, som kunne trekkes inn som et moment i nevnte arvesak. Men selve problemet startet enda tidligere, og ble akutt da Hans Jacob Scheel giftet seg med Dorte Hedevig Krag i Hylstad kirke (nær Nyborg på Fyn) den 28. Januar 1745: Det måtte heretter ikke komme frem, at de von Schele i Osnabrück og de Schele i Hamburg/Scheel i Danmark var to grener av samme slekt! Friherre von Scheles slektshistorie kom riktignok ikke ut før i 1829, men hvorfor skulle ikke Georg v. Schele bare ha overtatt en allerede foreliggende tradisjon i dén familien om, at man mente å være i slekt med biskopen? Og det samme gjorde den i Odense og København blomstrende slekt Scheel! - Fortsettes under portrettet av Tycho de HOFMAN, som kanskje har vært hertug Fr. Carl av PLØNS mann? For 1745 ble Hofman besvogret med Erik Pontoppidan! Scheel 18. jul. 2017 kl. 11:04 (CEST)

44: Tycho (Tøger) de Hofman (1714-54), som i 1746 utga "Portraites historiques des hommes illustres de Dannemark" I-II, året etter at Hans Jacob Scheel giftet seg med Catharine Christine Brügman (von Brüggemann) (1725-1800), datter av Godske Hans Brügman (1677-1736) (~ 1° 1703 Margrethe Wilhelmine Hausmann (1686-1717)) og annen hustru DORTE (= DOROTHEA, og det er ganske sikkert med DETTE navn hun ble døpt, skjønt i DAA kalles hun bare "Dorte") HEDEVIG Krag (5/12 1701 [ifølge de Krag-Brügmanske familieopptegnelser "5. Nov."]-1728), offisielt datter av Arendt Krag (1670 på Kaas-1718 Moss) og hustru Kirstine Elisabeth Tønsberg (1680-1709), og ifølge DAA ble de gift den 10. januar 1702 i Gjerpen, som er korrekt bryllupsdato i forhold til kirkeboken, om enn Arendt Krag selv hevder i familieopptegnelsene: "Anno 1701 [!] d. 10 january staaed min kierestes og mitt brøllup paa Borgestad gaard udi Jerpens sogn. Hvor os sammenviede hr. David Monrad." - Jeg tror byfogd Jørgen Scheel, som i 1958 utga de Krag-Brügmanske familieopptegnelser i Norsk slektshistorisk tidsskrift, har skjønt tegningen, men uten å si høyt hva han faktisk har forstått, kanskje for å unngå å bli gjort til latter: Dorte Hedevig kan ikke ha vært Kirstine Elisabeth Tønsbergs datter, men Dorothea Krags datter med GYLDENLØVE. Skjønt dette må ha vært - og sikkert stadig ér - vanskelig å svelge for mange, for grevene av Danneskiold-Samsøes stamtavle er så godt som identisk med det danske frimureris historie: ledelsens historie. Og som Danmarks Adels Aarbog sier om slekten: "Der er tillagt familiens mandlige medlemmer prædikat af ekscellense." Man må derfor hegne om navnet og familien, ikke tukle med stamtavlen. - Men hvorfor skriver Krag, at han giftet seg med K. E. Tønsberg den 10. januar 1701? Det er naturligvis fordi "datteren", Dorte Hedevig, ble født den 5. desember 1701, evt. den 5. november, men da i begge tilfeller som ektefødt! Dette skriftlige vitnesbyrd har man - vel med rette - ikke tatt hensyn til i DAA, som i sin stamtavle "Krag+ i Jylland" av 1899 (moden for revisjon) opplyser, at Dorte Hedevig Krag ble født den "5 Dec. 1701". Men slik fremstår HUN som den uektefødte datter istedenfor den uektefødte, senere hertuginne! Se videre om dette under det neste portrett av UFG og i teksten til portrettet av biskop Erik Pontoppidan! Scheel 18. jul. 2017 kl. 11:06 (CEST)

45: Ulrich Friderich Güldenlew ble født i 1638 i Bremen og døde visstnok utlevet og lei i Hamburg i 1704, noe som også kan ha hatt med hans datter Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvigs tidlige død å gjøre, i 1699. At han har kjent til sin nevø og pleiesønn Christian Gyldenløves forhold til Dorothea Krag fra - kanskje ikke første stund, men på det nøyeste, tar jeg for gitt. I 1661 ble han "Rigens Jægermester" og i 1664 stattholder i Norge; så i 1700 flyttet han til Hamburg og kjøpte godset Övelgönne i Holstein. En viktig hendelse dette år nevnes i Nils Petter Thuesen: "OSLOS HISTORIE I ÅRSTALL" (2001), s. 172: Året 1700: "Den gregorianske kalender blir innført, og primstaven da ubrukelig: Man hopper over 11 døgn, slik at man etter 18. februar skriver 1. mars." - Det bør derfor undersøkes, og grundigere enn jeg har gjort, hvorvidt regnestykket "Dorothea Krags fødsler", som nettopp gjelder overgangen fra 1699 til 1700, implisererer den éne eller andre måte å regne på. I de Krag-Brügmanske familieopptegnelser er det altså utvilsomt blitt fusket med dateringen. Mer til å stole på er historikeren Ludvig Daaes avhandling "Det gamle Christiania 1624-1814" av 1924 (tredje omarbeidede og utvidede utgave ved Roar Tank). Han skriver om U.F. Gyldenløve, s. 114: "Af Døtrene blev en gift med Chr. Gyldenløve til Samsø, men døde barnløs [dette STEMMER] før faderen, en anden med Greve Carl Ahlefeldt, en tredje med en tydsk Grev Leiningen-Westerberg." - I januar 1660 ble UFG forlent med Vordingborg "kvit og frit", før han forpaktet bort Vordingborg - antagelig til en viss "amtsforvalter Aagaard i Vordingborg": se den genealogiske oversikt "Spend"! Kongeskiftet fant forøvrig sted i 1699. Scheel 18. jul. 2017 kl. 11:08 (CEST)

46: Karen Werenskiold (1697-1778) (mor: Elisabeth de Tonsberg!), ennå ikke overhoffmesterinne, da hun 4/10 1719 overleverte D. H. Krag (~ 1722 G.H. Brüggemann) andaktsboken med familieopptegnelser. Sin høye stilling ved hoffet fikk hun først i 1754 (-67) hos dronning Juliane Marie av Dammark, opprinnelig av huset Braunschweig-Wolfenbüttel, som i 1752 ble gift med kong Frederik V (1723-66) (~ 1° 1743 Louise, søster av William hertug av Cumberland): Vi er altså her i berøring med det delvis forkvaklede tysk-engelske kongehus og frimureriets ledelse i England samt en viss familiegruppering omkring Georg friherrre v. Schele, hvis slekt OGSÅ kom i berøring med Krag-familien, nemlig Dorte Hedevigs søster, Anne Sophie Krag (1707 Gjerpen-62), som "boede 1748 paa Gisselfeld, levede 1752 ugift i Kjøbenhavn" ifølge DAA, skjønt en senere tilføyelse kan fortelle, at hun døde i 1780 (!) og i 1757 ble gift med Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729-1808), nemlig. Og med ham kommer de v. Schele av den osnabrückiske gren inn i bildet: se den genealogiske oversikt "Schele". Selv ble Karen Werenskiold gift den 15. september 1719 med general Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), hvis brorsønn Carl H. (1697-1749) hadde Erik Pontoppidan som hovmester 1720-21! De to reiste sammen til England og Holland (se teksten under portrettet av Pontoppidan, som 16. februar 1745 ble - Tycho DE HOFMANS SVOGER)! - Nå er det riktignok slik, at Karen Werenskiold overleverte D.H. Krag andaktsboken allerede i 1719, noen år før hun giftet seg med Brügman og ca. 26 år før Hans Jacob Scheel giftet seg med deres datter C.C. Brügman. Men notatene i andaktsboken begynner jo ikke akkurat i 1719 - og de viktigste - for vår problematikk - ble skrevet senere. Og det vekker til ettertanke, at det her - allerede - finnes en sterk kobling til hertug v. Carlstein av Augustenborg, som bare en frimurer kan påstå er "tilfeldig". For dekkoperasjonen jeg har omtalt, tar sitt utgangspunkt i dåpen i Trondheim i 1701. Den gjelder ikke bare Scheels ekteskap av 1745. - Her kommer nemlig også inn i bildet et stort og internasjonalt arveoppgjør, en langvarig drakamp om arveretten til U.F. Gyldenløves formue, som vil bli behandlet for seg på et annet sted, men i hvert fall: De sanne genealogiske forhold måtte IKKE komme på tale under denne rettssak! Scheel 18. jul. 2017 kl. 11:09 (CEST)

48: Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698-1764), biskop, prokansler og forfatter, sønn av stiftsprost Ludvig Henriksen P. og Else Sophie SPEND (1673-1707) og ~ 1° 1723 Francisca Toxverd (+ 1730); ~ 2° 1731 (Sønderborg) Lina (Ellina) Danielsen (1712-44), datter av HUSFOGD PÅ SØNDERBORG SLOTT Peter D. (1680-1735) og Ingeborg Thomsen; ~ 3° 16/2 1745 (!) Johanne Marie DE HOFMAN (1722-1809 Kbh.), datter av justisråd Søren de H. til Skerrildgård (1688-1771) og Karen Elisabeth Dreyer (1689-1727), altså en SØSTER AV TYCHO DE HOFMAN! Tidlig foreldreløs ble han plassert i huset hos en fjern slektning, justisråd D.C. Braes til Kokkedal, hvor han ble mishandlet av huslæreren, og 1713 havnet han i huset hos sogneprest Ove Guldberg i Barrit. Dansk bio. lex.: "En uddypelse af det religiøse liv oplevede han under et ophold hos sin morbror, kaptain Spend på godset Höjersbütttel i Stormarn, hvor navnlig fransk-reformerte opbyggelsesbøger vækkede ham til selvprøvelse. 1719-20 var han huslærer i Kristiania ["for barna til general Lützow på Tomb": se Carl Huitfeldt: "Slekten Huitfeldt - 600 år i Danmarks og Norges historie" (2012), s. 433] og rejste derefter som hovmester (hoffmester) for Ivar Huitfeldts søn Claus med denne til Holland og England (1720-21) ... Efter sin hjemkomst blev han [store bokstaver ved undertegnede:] HUSLÆRER FOR HERTUG FREDERIK CARL [v. Carlstein!] AF PLÖN og ved hans hof ble han 1723 prædikant og samtidig diakon i Nordborg by, 1725 forfremmet til hertugens patronatskald, sognepræsteembedet i Hagenbjerg ... Ved de teologiske anskuelser han fremsatte, blev han stemplet som pietist og fik adskillige fjender, blandt dem sognepræsten i Nordborg, senere provst H. C. Brandt, der påførte P. en besk strid som nødte ham til at indhente erklæringer om sin lutherske rettroenhed ... / ... efter en prøveprædiken kaldte kongen ham til slotspræst og sognepræst i Hillerød 1734, og allerede n.å. blev han hofpræst i Kbh. og meddirektør ved de fattiges væsen ... Da Christian VI døde 1746, vidste alle at der måtte ske en ændring i de kirkepolitiske forhold. P. var træt af den krævende hoftjeneste, sammenstødet med Langebek havde ikke været dekorativt for P., og da Bergens bispestol 1747 blev tilbudt ham, vovede han ikke at afslå." - Vel, tilbake til selve gåten (eller egentlig svaret på gåten): Nå står det altså i DAA's nye Danneskiold-Samsøe-stamtavle av 1997-99, s. 881: "Grevinde FRIDERICA LOUISE af DANNESKIOLD-SAMSØE - f. 2. okt. 1699 formentlig [!] på Akershus". Men Akershus - må da være nevnt et sted som denne grevinnes fødested? Men DAA knytter ikke engang en note til denne altavgjørende opplysning. Det er vel fordi ikke U.F. Gyldenløve, men nevøen Christian Gyldenløve var i Christiania på denne tid, og hvor passet det da best å være for den gifte kongesønn med sin elskerinne, som skulle føde, om ikke nettopp på Akershus? Dér var man godt skjult. Og det er ikke sikkert, at Christian G. var tilstede selv under selve fødselen på Akershus, for denne skandaløse fødsel (Charlotte Amalie døde jo først - opplagt i København - den 5. oktober samme år) måtte skjules - og derfor var nok Gyldenløve i Trondheim allerede! I hvert fall mottok han dér beskjeden om sin kones død. - NB: Danmarks Adels Aarbog har sine opplysninger om Christian Gyldenløves barn fra ingen andre enn Tycho de HOFMAN, hvis "Historiske Efterretninger om velfortiente Danske Adelsmænd, med deres Stamme-Tavler og Portraiter • Tredie Deel" (Kbh. 1779), pag. 222, tabell III, angir den senere hertuginne av Augustenborg "Friderica Lovise fød 1699 den 2 Oct." som født i 1. ekteskap med "Charlotte Amalie Danneskiold + 1 [!] Dec. 1699". (At en fødsel fant sted på Akershus nevner Pontoppidan selvfølgelig ikke!) Scheel 18. jul. 2017 kl. 11:10 (CEST)

36: Chr. Detlef greve Reventlow (1671-1738) var en sønn av storkansler Conrad Reventlow i dennes ekteskap med Anne Margrethe GABEL (se "Vibeke Kruse"-oversikt, hvor det fremgår, at slekten Schele i Hamburg også knyttet seg ekteskapelig til slektene von Holthusen, von Horn - og kanskje også Gabel). Med Benedicte Margarete v. Brockdorff ble han far til Christine Armgard grevinne Reventlow (1711-79), som 1730 i København ble gift med Friedrich Carl (v. Carlstein) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1706-61 Traventhal), hvis mor var Dorothea Christine von Aichelberg! VED DETTE EKTESKAP må alt om Scheelene i Kolding, Odense og København ha kommet for en dag. Og alt om Dorothea Christine von Aichelbergs aner var jo allerede velkjent. Og MANGE har nok visst om sannheten om Dorothea Krags barn. Nå 15 år før det aller verste skjer: at atter en Scheel blir gift - denne gang med et barnebarn av Christian Gyldenløve, som dessuten, gjennom sin far, Godske Hans Brügman, nedstammet fra HERTUG ULRICH, kong Christian den IV's bror! - Se de genealogiske oversikter "Spend" og "Hvem var Vibeke Kruse?". Og endatil oversikten "Piper", som tar for seg slekten von LØWENCRONEs fyrstelige herkomst og den nye stamfar i denne slekt, som ble gift med en SØSTER av Hans Jacob SCHEEL til Frogner: Som jeg tidligere har skrevet til DAA's redaksjon om: det må ha blitt "for mye av det gode/scheelske" for huset Plön, og dette høyeksplosivt fra og med ektekapet Scheel-Brügman i 1745, ett kort år før samme ektepar - samt flere sarte scheele - ble offentlig fornærmet av rokokko-hoffmann og genealog Tycho de Hofman, som nettopp i dette skjebnesvangre år - 1745 - ble besvogret med prokansler Erik PONTOPPIDAN: se tekst under portrettet av hám! Denne hadde altså vært huslærer for ingen ringere enn hertug Frederik Carl av Plön og dennes hoffpredikant i 1723 osv. Men da Christian VI. døde i 1746 og de kirkepolitiske erindringer MÅTTE komme, var også Pontoppidan blitt "træt af den krævende hoftjeneste, sammenstødet med Langebek have ikke været dekorativt for P., og da Bergens bispestol 1747 blev tilbudt ham, vovede han ikke at avslå" (DBL). Men han etterlot også, på vei til Bergen, en familie bakvasket så grovt, at en bror av Hans Jacob ble midlertidig gal. Jørgen Scheel forteller i "Slekten Scheel" (1948), s. 108, om dette: "Den 5. oktober 1754 sendte Scheels sjef generallöytnant U. W. v. d. Pfordten en innberetning til overkrigssekretæren i Kjöbenhavn angående S.'s forhold. Bl.a. opplyste han at S. 2 dager forut hadde innfunnet seg på paradeplassen med ladte pistoler og spurt kammerherre og generalmajor von Dähn, om han ikke visste om noen som ville kjøpe hans kompani...S. fortsatte med sine vanlige forunderlige talemåter og sa at han ikke lenger ville höre eller tåle galskapene fra luften, hva det nå enn var; ti hans pistoler var rede mot alle og til enhver tjeneste ... Endelig forsto han det usömmelige i sådan tale og geberder og holdt inne, men manövrerte så på en slik måte med sin stokk at alle de omstående ble redd for hva han ville foreta seg. Om ettermiddagen red han bevepnet ut for å söke opp sine forskjellige fiender fra luften." Og det ble verre, og husarrest. Men hans hustru Elsabe Dorothea v. Lützow sendte bønnskrift til kongen om fortsatt å få lov til å selge kompaniet (!); og selv sendte han et overordentlig høflig brev til Kongen om å få bli sluppet ut av arresten, stadig opptatt av kompaniets salg: "Allernådigste konge og herre, jeg har nå i 30 år hatt den nåde å stå i Deres Majestets tjeneste; men da jeg desverrre har merket at det er folk som misunner meg denne nåde, hvilke stadig harsellerer meg [om at han - som sin far! - var en "lykkeridder"?] på en særlig måte, finner jeg meg nödsaget til å anrope allerunderdanigst om D. kgl. M.'s nåde og å be allerydmygst om tillatelse til å selge min stilling." Dette siste ble nektet ham, men Kongen ga ham et lån på 1000 rdl. av en offentlig kasse; bare to år senere ble han virkelig oberstløytnant. Scheel 18. jul. 2017 kl. 11:12 (CEST)

37: Frederik Carl (v. Carlstein) hertug av Pløn (1706-91) med familie (den eldre kvinnen er moren Dorothea Christine v. Carlstein født v. AICHELBERG [1674-1762]) på Travendal Slot, hentet fra Wikipedia-art. om hertugen. Forøvrig sees hertugens hustru, Christine Ermegaard grevinne v. Reventlow (1711-79), og tre døtre. Maleriet er fra 1759, malt av Johann Heinrich Tischbein d.e. og tilhører Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot; foto ved http://i3.photobucket.com/albums/y69/kmerov/Sonderburg%20Ducal%. - Se under albumet "Våpen og Kart": Det aichelbergske epitafium, som har utskjæringer av anene v. Klencke og v. Scheles håndmalte våpen i farger. - Udo Reichsfreiherr von Ripperda: "Genealogie über 16 Generationen des Reichsfreiherrlichen Geschlechtes von Ripperda" (1934), s. 53: "Balthasar, Sohn von Unico VI ... heiratete Sophia v. Valcke, Erbtochter zu Venhausen. Balthasar hat sich in seiner Jugend viel in Frankreich und Deutschland aufgehalten, um diese Sprachen zu lernen. Eine Zeitlang war er mit Dietrich v. Virmondt zu Odinck (wohl ein Bruder seiner Schwägerin, Anna v. Virmondt, die Ehefrau seines Bruders, Johan I) sehr stark befreundet, doch scheint diese Freundschaft sich später sehr abgekühlt zu haben, denn später verkehrte er mehr auf Welvelde und Schelenburg bei seinem Schwägern Christoffer und Caspar von Schele. Mit dem Bischof Heinrich von Sachsen zu Osnabrück hat er den Hof des Königs Friedrich II. von Dänemark zu Kopenhagen besucht, wo er viele Herren v. Schele kennen lernte und sich sehr darüber freute, daß sie dasselbe Wappen wie die deutschen Mitglieder dieses Geschlechtes führten. Das üppige Leben und starke Trinken am königlichen Hofe zu Kopenhagen ist ihm jedoch so schlecht bekommen, daß er bald wieder nach Schelenburg zurückkehren mußte, wo er erst nach längerer Krankheit sich wieder erholte. Im Jahre 1586 im Alter von ca. 37 Jahren heiratete er Sophia v. Valcke und wohnte lange Zeit in Valckenhof bei Coesfelt, weil er in den unruhigen Zeiten sein Haus zu Osterwitwert in Holland nicht bewohnen konnte und außer Landes ruhigere Zeiten abwarten wollte." - Her tar jeg det for gitt at det er snakk om stamvåpenet til de v. Schele - gullkorset med turnérkrage - og ikke alliansevåpenet - og at det her naturligvis ikke dreide seg om den fåtallige slekt på Schelenburg og Welvelde. Så hvem kan disse scheler være? Mest sannsynlig de Schele i Kiel! Se videre om disse under portrettet av Fr. II; se dessuten den genealogiske oversikt "Schele i Kiel". Scheel 18. jul. 2017 kl. 11:13 (CEST)