Diskusjon:Jämtlands län

«Men i geistlig henseende ble landskapet liggende under erkebiskopen i Uppsala.» Tja, tja, tenker jeg. Jeg vet ikke om det er helt riktig. Jeg leste i et svenskt tidsskrift om arkeologiske graver i Jämtland hvor forfatterne nevte at gravstedet var underlagt Nidaros, det hadde betydning for hvilket retning gravene lå. Jeg husker dette fortsatt for under lesningen tenkte jeg at det svenske arkeologiske gravfeltet var atypisk for svenske funn i og med at gravfunnet gjenspeilte norsk historie, og samtidig uinteressant for norsk arkeologi for det i dag tilhører den svenske nasjonen. Men uansett, er vi sikre på at hele Jämtland hele tiden var underlagt Uppsala? --Finn Bjørklid 30. nov 2006 kl. 15:59 (CET)

Eller husker jeg feil? Det var det svenske tidsskriftet Forskning och Framsteg, mon tro om jeg kan finne tilbake til artikkelen. Ellers var det visst en uvandring fra Jemtland og nordover. Det er visstnok flere stedsnavn i Rana kommune som gjenspeiler innflytningen fra Jemtland. Her har jeg dog ingen kilde i øyeblikket. Jeg bare nevner det med tanke på andre. --Finn Bjørklid 30. nov 2006 kl. 16:29 (CET)

Jeg tar nok feil, «i geistlig henseende ble landskapet liggende under erkebiskopen i Uppsala», det er nok et faktum som bekreftes når jeg tar et generelt søk i Google, eksempelvis Kristningen av Jamtland. Spørsmålet er da i hvilken grad Jemtland var preget av Nidaros ettersom byen lå nærmere enn Uppsala og Jemtland tross alt var norsk i 500 år? Kanskje viktigere iallfall før reformasjonen var Nidaros var Olav den helliges by - pilegrimsvegen gikk dit, også gjennom Jämtland, se Olav och pilgrimerna. --Finn Bjørklid 30. nov 2006 kl. 16:52 (CET)

Jemtlands statstilknytning

Jeg bør kanskje presisere litt. Jemtland lå i verdslig henseende under lensherren i Trondheim. Men i geistlig henseende lå landskapet under erkestolen i Uppsala. Jemtland hadde derfor en lik stilling Gotland hadde innen det danske kongeriket, hvor man hadde dansk lensherre, mens de geistlige sakene ble håndtert av biskopen av Linköping. (Jens Lerbom: Mellan två riken Lund 2003, s. 54). Vi kan også her peke på at Jemtland hadde en spesiell status i middelalderen innen det norske riket. Her gjaldt f.eks. ikke alle bestemmelsene i den norske Landsloven. (Ludvig Daae: Krigen Nordenfjelds 1564 Lund 1872, s. 4f.). Går vi til Roskildetrakten av 1568: … at Sverigis konninger och regenter ingen ydermere ret och rettighed, geistlig eller verdtslig, skulle hafve uti forskrefne Jempteland efter thenne dag uti nogre maade, men thend geistlig jurisdiction och sprengel saa vel som thend verdtslig rettighed herefter stedse och altid at blifve och verre hos Danmarckis och Norgis konninger. (Danmark og Norges traktater: Fredstraktat mellem Danmark- Norge og Sverrig. Ikke ratificeret., s. 178f. Min kursiv.) Jemtland ble erobret under kong Sverre i 1177/78. Og gjennom hele middelalderen var det dragning mellom den norske og den svenske kongen om hvem som skulle ha makten der. Det var først under Syvårskrigen at svenskene gikk til militært angrep på provinsen. Jemtene hadde tilknytning til både Trondheim og til Sverige gjennom handel. Den norske historikeren Grethe Authén Blom sier at jemtene ikke bare var å finne i Trondheim, men også på Levangermartnaen. Hun sier også at jemtene benyttet seg "...av nær sagt alt som fantes i Trondheim/ Trøndelag..." Hun mener at de dro til Nidaros nettopp av religiøse årsaker. Det var også mange jemter som slo seg ned. (Grethe Authén Blom: Hellig Olavs by. Oslo 1997, s. 299.) På den andre siden kan vi i en supplikk fra 1561 finne at jemtene klaget til kong Christian III om at det var så mye svensk mynt i landskapet. De ba om at det kom dansk mynt i landet, hvis ikke, ville de betale med svensk mynt. (DN XV nr. 697). Historikeren Edvard Bull omtaler også handelen som "...overhåndtagende...." Han påpeker at Gustav Vasa innså at Jemtland hadde økonomiske muligheter, noe som kom til utrykk i at han gav svensker handelsprivileger og at de svenske prestene kunne kjøpe opp skinnvarer for ham. (Edvard Bull: Jemtland og Norge. Oslo 1927, s. 189ff.) Påvirkningen fra Nidaros var naturlig nok veldig stor, og den dansk- norske kongen hadde et brennende ønske om å knytte landskapet tettere til Norge, noe som fikk utslag spesielt under Roskildekonferansen i 1568 og i Stettin i 1570.