Diskusjon:Hjulbåt

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fletting[rediger kilde]

Såvidt jeg vet er det vanlige navnet på denne typen fartøy hjuldamper - ihvertfall når fremdriftsmaskineriet er dampmaskin. Begrepet hjulbåt er også brukt, så ved en fletting må det etterlates en omdirigering herfra. Eventuelt at hjulbåt-artikkelen beholdes og tar for seg fartøy som har skovler men ikke dampmaskin (om slike finnes). --- Aldebaran (diskusjon) 16. okt. 2014 kl. 13:32 (CEST)[svar]

De finnes. I fakta, jeg har gravd fram skremmende mye om fartøyer med skovlhjul som hadde muskelkraft fra dyr og menneske som fremdrift og det er moderne fornøyelsesbåter i dag som er menneskedrevet. Dermed er det ikke lenge grunnlag for fletting mellom hjulbåt og hjuldamper. Varulv2468 (diskusjon) 9. nov. 2018 kl. 00:40 (CET)[svar]

I mellomtiden vil jeg bruker denne diskusjonssiden for å sanke inn opplysninger som er spredt overalt i internett. Varulv2468 (diskusjon) 9. nov. 2018 kl. 00:46 (CET)[svar]

Flettingen ble utført for over 3 år siden. Såvidt jeg kan se omhandler denne artikkelen utelukkende dampdrevne fartøy jfr. første setning: Hjuldamper er et skip med dampmaskin som driver skovlhjul. Det er mye bedre om du oppretter en helt ny artikkel som omhandler skovledrevne fartøy med annen kraftkilde enn dampmaskin. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 9. nov. 2018 kl. 20:52 (CET)[svar]
Ser jeg har blingset litt (jeg klikket på "Artikkel"-fanen og så ikke at jeg ble omdirigert til hjuldamper. Det jeg mente var at du burde erstatte denne omdirigeringen ("Hjulbåt") med en artikkel om skovledrevne fartøy uten dampmaskin, og gjerne lenke mellom hjuldamper og hjulbåt ved hjelp av "Se også"-seksjonene. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 9. nov. 2018 kl. 21:18 (CET)[svar]
Vil gjør i den nære fremtiden. Den første elektriske båten i historien tross alt var en hjulbåt. Dessuten er den herskende teorien at hjuldamperen har sine aner i båtmøller som oppsto en gang i begynnelsen på det første tusenåret etter e.kr - og akkurat der er kinesiske og europeiske grunnkilder uten svar om hvorfra båtmøllen kom. For øyeblikket er flere bøker underveis for utdypning i emnet. Men det er åpenbart at skovledrevne fartøyer hadde eksistert i lang tid også i Europa hvor de gang på gang var hentet fram i 1500-1800 perioden. Hjulbåten hadde til dels alvorlige svakheter som først var overvunnet med dampmaskin, og var for det mest bare i stillegående vatn som elver og innsjø. Med dampmaskinen var det mulig å overvinne motstrøm, komme ut på utaskjærs farvann og oppnå større hastighet. Det var hvorfor hjulbåten kom i skyggen av hjuldamperen. Varulv2468 (diskusjon) 10. nov. 2018 kl. 01:33 (CET)[svar]

Kronologi[rediger kilde]

Manuell kraft[rediger kilde]

  • 1543: Blasco de Garay; eksperimenter med fartøyer med skovlhjul med førti menn som drivkraft i Barcelona og Malaga[1]
  • 1558: Julius Scaliger omtalte hjulfartøyer[1]
  • 1578: Bourne omtalte hjulfartøyer[1]
  • 1588: Ramelli omtalte hjulfartøyer[1]
  • 1597: Roger Bacon omtalte hjulfartøyer[1]
  • 1682: Hestedrevet hjulbåt testet på Chatham, England[2]
  • 1848: Patent av Miller om hjulbåt med manuell kraft
  • 1856: Patent av Moses om hjulbåt med manuell kraft

Mekanisk kraft[rediger kilde]

  • 1661: Marquis of Worchester oppfant taudrift for skovlhjul
  • 1690: Papin foreslo kruttladning som fremdrift i stempelmotor for skovlhjul
  • 1709: Conrad med seil for bruk av vindkraft
  • 1710: Chabert med taudrift for skovlhjul
  • 1722: Drouet med taudrift
  • 1729: Boulogne med taudrift
  • 1733: Maillard; klokkeverk for stempeldrift
  • 1797: Harriott, fallende vann som fremdrift
  • 1801: Tremeere med vektprinsippet som fremdrift
  • 1827: Congreve; "capillary attraction of a wheel of sponge or glass plates;"
  • 1833: Dundonald; "oscillations of mercury"
  • 1838: Jacobi; magnetoelektrisk drift i elven Neva, Russland
  • 1853: Goutaret; klokkeverk for stempeldrift

Omlagt 802 kjente patenter omkring fremdrift basert på bruk av skovlhjul er kjent fra 1618 til juni 1857 bare i Storbritannia. Det første patentet var eide av David Ramsay i 1618.[1]

Blasco de Garay[rediger kilde]

Bevarte dokumentasjon funnet i 1800-tallet besto av et brev utarbeidet av Blasco Garay datert den 10. september 1540 i Malaga til keiseren hvor han rapporterte om test av et fartøy med skovlhjul, kaptein Antonio Destigarura var om bord på testfartøyet. Rapporten om eksperimentet fra Provedores i Malaga dateres til 27. juli 1540. Blasco Garays rapport om eksperimentet i Barcelona datert til 6. juli 1543, skipet var testet i juni, bekreftet av et brev datert 20. juni 1540.[3]

Keiser Karl V autoriserte et eksperimentprosjekt ved å stille et fartøy til rådighet for sjøkaptein Blasco de Garay. Eksperimentfartøyet på to hundre tonn i tonnasje (tons burden) ble testet i den 17. juni 1543 i Barcelona. Ifølge Ravago (treasurer) hadde fartøyet gått to Leagues i løpet av tre timer, men bemerket at maskineriet bak fremdriften var komplisert og kostbart. Kaptein Pedro de Scarza kommanderte skipet under navnet «Trinidad» på 206 tonn.

To kjente hjulbåter var testet, den ene i Malaga i 1540 med 25 mann for skovlhjulene på hver side av skroget, det andre i Barcelona i 1543 med 40 mann.

En hestedrevet båt var brukt på Chatham i 1682; den hadde en skovlhjul på hver side, kombinert med en tverrgående aksel som drives med hjulgang av hester "a wheel turned by a trundle fixed on the axle".[4]

Thomas Savery`s patent om et fartøy med skovlhjul på hver side med fremdrift i form av menn som "turning round the capstan"[4]

Daniel Bernouilli i 1752 foreslo skovlhjul i form av møllehjul, to på hver side av skroget og to bak, med fremdrift i form av menn, hester eller dampkraft.[4]

Galleri[rediger kilde]

Referanser[rediger kilde]

Litteratur[rediger kilde]

  • Raffaele d´Amato; Imperial Roman Warships 193-565 AD Osprey Pub. 2017 ISBN 978-1-4728-1826-3
  • Bouko de Groot; Dutch Navies of the 80 years´ War 1568-1648 Osprey Pub. 2018 ISBN 978-1-4728-3165-1
  • Stephen Turnbull; Fighting Ships of the Far East (1) China and Southeast Asia 202 BC - AD 1419 Osprey Pub. 2002 ISBN 1-84176-386-1
  • Colin A. Ronan, Joseph Needham; The Shorter Science & Civilisation in China: 5 Cambridge University Press 1995 ISBN 0-521-46773-X
  • Kevin Demond; Electric Boats and Ships - A History McFarland & Company 2017 ISBN 978-1-4766-6515-3