Diskusjon:Grammatikk

Etnosentrisk definisjon

Jeg leser: "Formell grammatikk er standardisering av ordbruken, som bygger på observasjoner." Dette er en påstand som utelukker at språk, også i forhold til grammatikk, ikke også utvikler seg, eller har utviklet seg i forhold til idealiseringer, forestillinger om kosmologiske sammenhenger på den ene siden, eller politiske og libidinale forhold på den annen side. Det er et syn som framholder at språket er rasjonelt utviklet etter moderne vitenskaplige betraktninger alene. Det er greit, men det bør understrekes at man her da definerer formell grammatikk som den utviklingen av grammatikk som har eksistert i den relativt korte perioden som moderne språkvitenskap tilsvarer. Det virker litt pussig å utdefinere Pannini og Patanjali, for eksempel, fra definisjonen 'formell grammatikk'. Jeg synes definisjonen er noe totaliserende, og representerer en etnosentrisk forståelse av språk, og derfor uheldig. Xactnorge 12. des 2009 kl. 06:58 (CET)

Når noe bygger på observasjoner er det nettopp ikke statisk. 87.248.0.241 12. des 2009 kl. 08:51 (CET)

Tradisjonell Grammatikk

Tradisjonell grammatikk er uløselig knyttet til utviklingen av Sanskrit Vyakarana, som er en av seks vitensområde, kategorisert som Vedanga, knyttet til Vedaene. Vyakarana, Sanskrit for grammatikk, bærer et vell av betydning, men i hovedsak kan det oversettes med det norske ordet skjelning. Ordet har forøvrig med seg betydningen av utvikling, foredling og spådom. Forståelsen av grammatikk som magisk har fulgt kunsten opp til moderne tid (jf. etymologien til ordet glamour[1]. Xactnorge 12. des 2009 kl. 08:42 (CET)

Grammatiske begreper

Dette er en språkfilosofisk betraktning. Det er naturlig å tenke seg at en god språkfølelse henger sammen med god språkforståelse, innbefattet grammatikk selvfølgelig. Grammatikk i Norsk er, etter mitt skjønn, sjelden god lesning, og sjeldent godt undervist. Artikkelen om grammatikk her (per 12.12.2009) var da også bemerkelsesmessig dårlig, en ganske tynn sak. Siden jeg overhode ikke er skolert i grammatikk, ennå, samt at jeg opplever det norske lingvistiske miljøet som ganske strenge våger jeg ikke begi meg ut på å redigere her. Det var så jeg skulle tro at norske wikipedianere syntes grammatikk var blant det mest kjedelige som fantes. Og det kan da vel ikke være sant. Jeg tror det blant annet kan henge sammen med at den norske lingvistiske tradisjonen har spunnet ut av den danske, tyske og latinske lingvistikken, hvis ikke jeg tar feil? samt kanskje underernært som følge av målstriden. Det burde være på tide å skape grammatiske begreper på norsk, og teori som er overensstemmende med en språklig erfaringsverden, jamfør morsmål. Endog bør en se språkfaget som like mye et felt for kunstnerisk praksis som et beskrivende analytisk fag. Språket både skapes og standardiseres med andre ord. Når det trekkes fram at grammatikkundervisningen i grunnskolen er mer preskriptiv (sic) enn på universitetsnivå, bør det ikke oppfattes som en ensidig kritikk av undervisningen på grunnskolenivå. Det er meningen at språkundervisningen på grunnskolenivå skal medføre en språkutvikling. Barn lærer forhåpentligvis å snakke, også gjennom språkfag. Det kan til og med hende at lærere lærer å kommunisere bedre gjennom sin språkundervisning. Det er ikke utenkelig. Med andre ord, burde dette også gjenspeile seg på høyere grads nivå. Grammatikken bør altså våge seg inn på det tabubelagte foreskrivende området. Skapende praksises er på samme tid tilbakeskuende (teorietisk deskriptivt) og fremoverrettet (praksis foreskrivende). Motsetningsforholdet (dikotomien) mellom teori og praksis er avslørt i dette henseendet. Kanskje har norske grammatikere noe å lære av de gamle mesterne som Patanjali og Pannini. Hvis en faktisk går inn i etymologien til grammatikken, og begynner smi morsmålsklingende begreper av det, tror jeg vi vil få igjen mange fold for det. Det burde være et mål å gjøre grammatikken tilgjengelig og spennende også for et yngre publikum; samt at lærere i grunnskole og videregående skole kanskje vil forstå litt mer av hva de prøver lære bort selv. 'Substantiv', for eksempel, hva betyr det? Hva burde det hete? Selvstående ord, kanskje? Adjektiv, i motsetning til de selvstående ordene? osv.... 12. des 2009 kl. 08:42 (CET)Xactnorge