Diskusjon:Germaine de Staël

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommentarer ved gjennomlesning[rediger kilde]

Til: Finn Bjørklid, denne setningen:

«Hennes ektemann hadde oppholdt seg i Nederlendene, og ble kreditert av den franske republikk.»

Jeg stusser over kredidert, kan det være akkreditert, det er jo et vanlig begrep i diplomatiet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2015 kl. 22:22 (CET)[svar]

Denne setningen:

«Det var i løpet av disse årene av Madame de Staël var politisk viktighet.»

Er det ment at det var årene hun spilte en størst politisk rolle mon tro? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2015 kl. 22:27 (CET)[svar]

Dette sitatet:

«Å vite all er å tilgi alt»

-antar at det skal være alt og ikke all? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2015 kl. 22:41 (CET)[svar]

Første setning, du har rett. Andre setning; «politisk viktighet», den var slapp, kanskje heller «ble av politisk betydning», eller kanskje «spilte en betydelig politisk rolle». Siste setning, jo skrivefeil, «Å vite alt er å tilgi alt». Mer meningsfylt også. --Finn Bjørklid (diskusjon) 14. jan. 2015 kl. 00:13 (CET)[svar]

Har lest gjennom hele og lagt til et bilde av Benjamin Constant. Jeg undres om det kan passe å ta inn noe mer om henne og Karl Johan, hun støttet jo han som etterfølger av Napoléon og i den forbindelse rådet hun han blant annet til å gå forsiktig frem i Norge, noe som artikkelen om Karl Johan nevner (for ordens skyld vi jeg nevne at jeg har skrevet det meste der).

Når det gjelder «røde lenker» syns jeg i og for seg ikke at det gjør noe, samtidig har jeg over tid lagt meg på den linje at jeg kun bruker det som huskelapp for underliggende artikler jeg skal skrive, som i artikkelen om Karl Johan. Ved oversettelser hvor det ikke er underliggende artikler på norsk og hvor jeg ikke umiddelbart skal skrive de, så fjerner jeg «røde lenker». Tanken er at det uansett er svært legg å opprette en artikkel om noen vil og slik de ligger så fungerer de i praksis kun som fristelse for vandaler. Om du er enig i det så kan jeg godt ta ut de «røde lenkene» i artikkelen, hvis ikke så får de stå for meg.

Bortsett fra dette synes artikkelen klar for nominering og antar at M O Haugen kan ta et grep om det når han er ved en PC som har tilgang til nett. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jan. 2015 kl. 13:33 (CET)[svar]

Denne kan meget godt nomineres som AA-artikkel, ja. Det trengs nok litt mer språkvask, men det kan tas underveis. Og så stusser jeg litt på seksjonen «Ettermæle og arv». Slik den nå står, fungerer seksjonen fint som en oppsummering av hennes liv og verk, men seksjonen forteller lite om hvordan hun har blitt vurdert av ettertiden: skiftende vurderinger av ulike historikere, skjelsettende biografier, eventuelle biografiske filmer, Staël-selskapet o.l. Det første avsnittet er inne på den riktige vinklingen, synes jeg. Vil gjerne se mer av det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2015 kl. 14:31 (CET)[svar]

Til Finn Bjørklid: Det oppgis i infoboksen at hun tilhørte «Før-romantisk tid», samtidig står det angitt romantikken i ingress. Jeg ser av tilsvarende artikkel på fransk at de oppgir romantikken som periode, kanskje vi bør gjøre samme? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar. 2015 kl. 13:36 (CET)[svar]

Romantikken er en lang periode, og litteraturhistorikere benytter betegnelsen førromantikk som en overgangsepoke til 1800-tallets romantikk. Eksempelvis har Breitholtz' Vesten litteraturhistorie et eget kapittel for engelsk førromantikk med diktere som Macpherson, Burns, Blake og særskilt den gotiske førromantikken (beundringen for middelalderen). Det er alltid problemer med slike epokeinndelinger da flere retninger eller strømninger kan eksistere samtidig, og hvor den ene slipper og den andre overtar er tidvis et tolkningsspørsmål. Men førromantikken er en del av romantikken. --Finn Bjørklid (diskusjon) 14. mar. 2015 kl. 14:13 (CET)[svar]
Den er god, da lar vi det stå slik. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar. 2015 kl. 16:47 (CET)[svar]

Har tatt en ny gjennomlesing og gjort noen endringer, hvis herrene M O Haugen og Finn Bjørklid så kan vi kanskje få brakt artikkelen et steg nærmere nominasjon til anbefalt? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2015 kl. 17:20 (CET)[svar]

Jo, det er gjort mye godt arbeid med språket, men vi har fremdeles ikke løst problemet med #Ettermæle-seksjonen: den er en oppsummering av hennes betydning – for det meste uten at det er angitt hvem som har vurdert henne, men ikke en bred beskrivelse av hvordan hennes ettermæle har vært ivaretatt. Jeg har tittet litt rundt på de språkene jeg forstår, og ser at ingen av artiklene har den typen tekst jeg savner: hvordan hun har blitt vurdert av ettertiden: skiftende vurderinger av ulike historikere, skjelsettende biografier, eventuelle biografiske filmer, Staël-selskapet o.l.
Den engelske har en seksjon som ligner en:wp på sitt verste: har hun blitt sitert i Dr Who, Sopranos eller av en amerikansk presidents taleskriver? Den franske versjonen er inne på noe, og nevner blant annet en semibiografisk spillefilm Du fond du cœur fra 1994 og andre filmer. Den tyske, nederlandske og svenske utelater ettermæle-seksjonen totalt.
Kanskje er jeg for streng når jeg krever dette? Det er mulig at andre vil mene at en slik seksjon ikke er avgjørende for AA-status? Bortsett fra dette ser jo ellers artikkelen ryddig og god ut. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. mar. 2015 kl. 21:08 (CET)[svar]
Jeg har ikke mer å bidra med, men har lagt en melding på brukersiden til Astrid i Wikimedia Norge, de kjører jo endel kurs nå, kan være at de kommer borti noen som mestrer fransk og har interesse for Germaine de Staël. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2015 kl. 21:26 (CET)[svar]