Diskusjon:Galeass

Ferdig! Litt påpussing gjenstår. Varulv2468 19. mai 2010 kl. 17:50 (CEST)

Har du sett ordet «Galeas» med to ss'er i norsk faglitteratur eller i en ordbok? Bokmålsordboka oppgir kun «galeas». Vidariv 24. mai 2010 kl. 17:00 (CEST)

Det strides om hvordan å skille så forskjellige skipstyper fra hverandre, i norsk oversettelse i ulike verk er «galeass» eller «galleass» brukt, også i svensk og dansk litteratur uten at dette understøttes av «språkmyndighetene» som selv har også problemer. Ordboka oppgir ordet «galeas» etter en norsk definisjon som ikke hørt til en skipstype fra 1500 til 1755. Som med «linjeskip», de færreste vet at nådagens definisjon på krigsskipet fram til midten av 1800-tallet aldri hadde vært brukt, i de siste 150 år har man brukt dette ordet på både krigsskip, lasteskip og passasjerskip med forskjellige meninger. Den norske definisjonen kunne derfor være anakronistisk og samtidig en riktig definisjon. For det er to definisjoner; den lokale om seilskipet i Nord-Europa og den oversatte om eldre krigsskip. Definisjonen i Bokmålsordboka er «seilskip», men krigsskipet var en krysning mellom et roskip og et seilskip, en slags «galei». De lærede strides. Jeg vet fremdeles ikke hvordan man fikk den moderne definisjonen som er om rigging fremfor konstruksjon på den norske galeasen. Men denne har sin opprinnelse i Sverige, ikke Italia. Det italienske ordet «galeazze» eller «galeazza» som ble til engelsk «galleass» eller «galeass», betyr stor galei i løs definisjon på enhver større galeifartøy. Ordet gikk over til å betyr selve skipstypen fra 1571, og engelskmennene har adoptert dette for deres egne skipene i midten av 1500-tallet. Det er ikke mulig å sammenligne seilskipet i Norge med en galei, langt mindre med krigsskipet som kunne være så mye større. Kort sagt: I norsk faglitteratur har man brukt «galleass» eller «galeass», inspirert av engelsk faglitteratur, om akkurat denne krigsskipstypen, i andre verk som av Björn Landström hadde man bevisst lagt på ekstra bokstaver for å skille ut typene fra hverandre. En så bokstavelig tolkning i språkmessige omstendigheter vil være meget uheldig og komplisert, det må brukes skjønn for å bringe fram budskapet. Varulv2468 24. mai 2010 kl. 18:12 (CEST)