Diskusjon:Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Siden du har jobbet med engelske fyrstikkpiker, så kanskje du kan la deg utfordre deg til å utvikle artikkelen om den norske Fyrstikkarbeiderstreiken også!? Mvh MHaugen 24. okt 2008 kl. 22:14 (CEST)

Det er nesten samme historien: Fosfornekrosen, underbetaling og økonomiske represalier.
Artikkelen om den engelske streiken i 1888 var uhyre krevende. Jeg kan ikke huske å ha tappet meg selv såpass mye energimessig på én enkelt artikkel! På grunn av alle personene som på en eller annen måte var involvert (og som trengte artikler), fikk jeg følelsen av å forholde meg til hele viktoria-tidens England. Og deretter skape en struktur i hendelsesforløpet, der så mye skjedde på en gang, og der hendelsene var innflettet i hverandre.
Pluss arbeidet med å finne referanser... Referansene i den engelske streiken er greie, men de kverner fortsatt i underbevisstheten. Jeg arbeider fortsatt med å finne referansene til mange av selve referansene: Statsarkivene i Hackney, i Tower Hamlets etc., kan forhøyne artikkelens kvalitet betraktelig.
For å kunne bidra til den norske streiken, bør jeg først studere bakgrunnsmaterialet: Avis-artikler fra denne tiden i Kristiania, medisinske rapporter, etc. Og deretter tenke ut hvordan dette skal struktureres for å bli lesbart og informativt.
Jeg har hatt så mange baller i lufta den siste uken, at litt ubehagelige tretthets-symptomer har begynt å vise seg. Særlig da jeg oppdaget at jeg svarte på et helt annet spørsmål enn Ulf stilte, må jeg ha begynt å sovne foran skjermen.
Skal likevel prøve å få gjort noe. Tror det beste er å begynne i det små, i den forfatning av tretthet jeg er nå.
En artikkel om fosfornekrose, kan være en begynnelse. Den er mer oversiktlig å forholde seg til, enn alle tenkelige aviser, politikere, journalister, fagforeningsledere og politiske partier i viktoriatiden. ---Ranværing 24. okt 2008 kl. 23:54 (CEST)

Litteratur[rediger kilde]

  • Hennum, Joseph Oscar. Tale til fyrstikkarbeiderskene 1891 : dannelse er makt! Kommentar: Om lege og folkeopplysningsmannen Joseph Oscar Hennums tale i fyrstikkarbeiderskenes fagforening 1.mars 1891 etter nederlaget ved fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania 1889 Tidsskrift: St. Hallvard Hefte: Årg. 75, nr 2 (1997)
  • Melvold, Erik Oluf. Vi streiker, jenter! : med Melvold gjennom byhistorien Kommentar: Om fyrstikkarbeiderskenes streik i 1889 Tidsskrift: St. Hallvard Hefte: Årg. 79, nr 4 (2001) Side: 38-50 : ill.
  • Erik Oluf Melvold. Vi streiker, jenter! Oslo kommune. Skoleetaten. Skoleadministrasjonen , 2001 . Serie Temahefter om byen vår ; 39. fulltekst
  • Edvard Bull. Arbeiderbevegelsens historie i Norge. B.1 . Arbeiderklassen blir til (1850-1900) ISBN 82-10-02751-4

Mvh MHaugen 26. okt 2008 kl. 02:52 (CEST)

Takk for lenkene. Tiden strekker ikke alltid til.
Det er betenkelig hvordan folk er fratatt retten til å kritisere norsk økonomisk mafia, når denne politianmelder kritikk av deres økonomiske og økologiske kriminalitet. Videre er det betenkelig hvordan slike anmeldelser i Norge blir henlagt fordi man er «straffesrettslig utilregnelig». Anmeldelser henlegges av «Politi» som selv er delaktig i ugjerningene. «Politi» stiller «diagnoser» på vitner, fra Agder til Finnmark.
Når denne «gjengen» ber meg vitne den 1. desember 2008 mot en «trygdemisbruker», eksisterer det derimot ingen grenser for hvilke ressurser det offentlige har til sin rådighet. Og da er plutselig alle «tilregnelig» – i Lagmannsretten.
Lege og aktor har i denne saken – i samarbeid, unndratt saksopplysninger fra retten.
Interessant ville det være å høre – i Lagmannsretten, forklaringen fra førstelensmannsbetjent Gjert Abel Nærø, som mistet sin stilling i Politiet etter å ha kritisert økonomisk kriminalitet, og som kom hjem til sin egen bolig etter politirazzia med en påfølgende «psykiatrisk diagnose» som ble stilt «på fritt grunnlag», «uten å undersøke noe som helst» av en lensmann, som selv deltok i den økonomiske kriminaliteten.
Interessant ville det også være å høre – i Lagmannsretten, forklaringen fra lege Bjørn Martin Åsen, om hvordan han reiste fra Sunnmøre til Oslo, på oppdrag fra en korrupt lensmann, for å be regjeringen Gro Harlem Brundtland om å endre §3 i psykiatriloven av 2. juli 1999, nr. 62, utelukkende for å knekke klage-rettighetene til førstelensmannsbetjent Gjert Abel Nærø.
Min tid har blitt kastet bort på slikt. Retten vet at jeg er i besittelse av SEFO-dokumentene mot Gjert Abel Nærø og mye mer. Og har nektet meg å fremholde dem i retten som bevis.
Nå må jeg imildertid tenke fremover, og planlegge mer konstruktive gjøremål.---Ranværing 4. des 2008 kl. 20:49 (CEST)