Hopp til innhold

Diskusjon:Foucauldiansk diskursanalyse

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Foucaults diskursanalyse er en filosofisk og historisk metode som tar sikte på å avdekke hvordan makten ter seg språklig i historiske dokumenter. Det gjelder da å avdekke dannelsen av hhv. objekter, subjekter, begreper og strategier i tekst. Det er ikke objektene i seg selv som er vesentlige å identifisere, men hvordan de helt konkret oppstår. Blir de introdusert helt plutselig, som om alle vet hva det her skal snakkes om? Eller blir de introdusert med mye om og men, der den som snakker i teksten har alle slags innvendinger til objektet?

Den som snakker, subjektet i tekstene, er mer eller mindre tydelig. I noen tekster er vedkommende en forfatter, en som leder leseren av gårde. Det er typisk for skjønnlitterær tekst. Men, de aller fleste tekster er sakprosa der ”forfatteren” kan være hvem som helst.

Foucaults diskursanalyse som filosofisk og historisk metode er ute etter å beskrive hvordan det som sies går for å være tilforlatelig, seriøst og sågar sant. Metoden sørger systematisk for å konfrontere seg med en fremmed tenkning, den som var før og som man ikke umiddelbart kan lese sin egen tenkning inn i.

Det er et kjent problem i historiefaget at man i lesningen av historiske dokumenter leser inn sin egen samtids forutforståelse og dermed tillegger de historiske dokumentene noe som slett ikke står der. Som er å være ahistorisk.

Problemet i filosofien er å avsløre de tankene vi tenker med idet vi tenker. Nødvendigvis vil de falle i et blindfelt. Foucaults forsøk på å løse dette problemet, er å sette opp historien som det fremmede vi kan kontrastere vår egen tenkning til.

Historie

Grunnlaget for utviklingen av Foucaults arkeologi som filosofisk og historisk metode er Foucaults verk Vitensarkeologien (1969). Foucault forsøker der å etablere en allmenn systematisk tilnærming til tekst som han kontrasterer til hermeneutikk og logikk, to andre måter å analysere tekst på. Ved Filosofisk institutt ved UiB har Foucaults metode har blitt anvendt og utviklet i lesningen av politiske dokument. Slike dokumenter er i sin språkbruk ofte ugjennomtrengelige og uangripelige, både logisk og hermeneutisk. De er likevel tilforlatelige og tilsynelatende ukontroversielle, fulle som de er av banaliteter og klisjeer. Ikke desto mindre bestemmer disse dokumentene hvordan det regjeres i dette landet.