Jeg fjerner nå dette avsnittet fordi det har ikke noe i denne artikkelen å gjøre. Jeg har ikke funnet belegg for å si at denne skolen har noe med den pedagogiske retningen å gjøre, men heller ikke det motsatte. Arbeidsskole er et ord som har hatt flere betydninger.
I Norge i pedagogikken så er muligens uttrykket innført av snl.no/ Otto_Anderssen (se avsnittet «Plassering i samtidens pedagogikk») hvor det står: «Kerschsteiner så på sine idéer som en videreføring av Pestalozzis arbeidsskole, og ville utvide pedagogikken fra tilegnelse av kunnskaper til oppøvelse og bruk av ferdigheter.» Pestalozzi døde i 1827 se snl.no/ Johann_Heinrich_Pestalozzi. De pedagogiske tankene er altså svært mye eldre enn Borge arbeidsskole. Om disse pedagogiske tankene som ser ut til å ha startet på 1800-tallet er relevant for den typen arbeidsskole som Borge arbeidsskole var vites ikke. Det blir imidlertid spekulasjon å direkte ta avstand fra pedagogikken i denne artikkelen.
Ordet arbeidsskole går tilbake til før 1814 ([side 547]) og ser ut til å ha vært vanlig på 1800-tallet, se for eksempel på side 36 «nr. 24 Til de Fattiges Forsørgelse i et Kjøbstæd-District behøves; ... c. en Arbeids-Skole for Fattigvæsenets Pigebørn.» (Oftedahl, L. (1828) Om Foranstaltninger til Betleriets Ophævelse: et Forsøg ). Dette har opplagt ikke noe med Borge arbeidsskole å gjøre.
Videre så viser disse sitatene at arbeidsskole ikke nødvendigvis var verken framhaldsskole eller et tiltak mot betleri: «I 1891 bestemte de to kvinnene Julie Ouren og Louise Five seg for å vie sitt liv til et kristent arbeid blant blide. De startet arbeidsskole, pleiehjem, arbeidssenter og trykkerivirksomeht.» Med konger og dronninger til kirke gjennom 1000 år isbn = 8253175728 (ib.) Luther (1995) side 114 «Abnormskoleloven omfattet ikke de vanføre. På privat initiativ ble det i 1892 opprettet en "arbeidsskole for vanføre i Christiania". Den ble utbygd gjennom kong Oscar 2.s og dronning Sophies jubileumsfond, og gav under navnet "Sophies Minde" både teoretisk og praktisk opplæring inntil den ble nedlagt i 1970.» Myhre, Reidar : Den norske skoles utvikling isbn = 8241707746 (h.) Ad notam Gyldendal (1997) side 66 «Den pedagogiske metoden hadde arbeid som stikkord. Arbeidsskoleprinsippet hadde passet åndssvakeskolen som hånd i hanske. Det var som skreddersydd, også for evneveikeskolen. Barna skulle i sannhet "learn by doing". Med arbeidsskoleprinsippet i ryggen var det naturlig å videreføre delingen i leseskole om formiddadgen og arbeidsskole om ettermiddagen.»Simonsen, Eva : Vitenskap og profesjonskamp: opplæring av døve og åndssvake i Norge 1881-1963 isbn = 8274770285 (h.) Unipub forl. (2000) side 486. Verken Sophies Minde eller andre arbeidsskoler i denne kategorien har noe med Borge arbeidsskole å gjøre.
Derfor må ikke verken pedagogiske retninger, fattigtiltak eller de tidligere "abnormskoler" blandes inn. Dette var en opplæring i husflid og ser ut til å tilhøre tanken om at alle skulle kunne skaffe seg kunnskap og få en utdanning de kunne leve av selv om de ikke tilhørte de bemidlede klasser. Dette var ikke en veldig omfattende og lang utdanning sett med dagens øyne, men i sin samtid en meget solid og skikkelig fag-/yrkesutdanning for menn og av de henvisningene jeg nå har snubla over var folk (med rette) stolte over å ha tatt utdanningen. De som fikk gå disse arbeidskolene var tross alt et priviligert mindretall og såvidt jeg kan skjønne var det heller ikke gratis. Det går imidlertid ikke å blande inn i denne artikkelen opplysninger om de forskjellige andre betydningene av ordet arbeidsskole og det er i øyeblikket for tynnt med opplysninger om hva slags skole dette var. Det trengs flere solide kilder. --ツツ Dyveldi☯15. mar. 2014 kl. 17:56 (CET)[svar]
