Diskusjon:Arkitektur

Arkitekturbegrepet

Begrepet har sammenheng med det greske ordet for øverste byggmester, architechtōn archi + techtön. Archi betyr bue, topp og techtön betyr bygningsmann eller tømrer/murer. Opprinnelig har dette ingenting med bygningskunst å gjøre ettersom kunstbegrepet opprinnelig ikke eksisterte, og byggevirksomhet var håndverk.

Senere er arkitektur kommet til å bety vitenskapen om bygging eller bygging som kunst. (Kall det gjerne humaniora, men i mine ører lyder det temmelig søkt, når man like gjerne kan skrive at begrepet ligger mellom teknikk og kunst) Mer presist dreier arkitektur seg om kunsten å bygge eller det å formgi byggestrukturer, i særdeleshet de byggverk som skal huse menneskelige aktiviteter. Arkitektur er også bygninger som er et resultat ev en bevisste formgiving.

Selv er jeg tilbøyelig til å holde en knapp på den siste formuleringen. Problemet er begrepene god og dårlig arkitektur.

Arkitektene som profesjon er tilbøyelig til å benytte arkitektur som en hedersbetegnelse på byggverk med særlig fremragende arkitektoniske egenskaper (hva nå det enn måtte være). Men da kan man ikke lenger snakke om dårlig arkitektur. Som arkitekturstudenter oppfattet vi dette ganske raskt og innførte begrepet "arkitur" om byggverk der motstningen mellom ambisjoner og forutsetninger kom særlig tydelig til syne (begrepet gikk av moten sammen med oss).

Hvis man mener at arkitektur er byggverk tegnet av en arkitekt, en formgiver av bygningsstrukturer som besatte særlige evner eller var speielt utdannet innen faget, ja da blir straks begreper som anonym arkitektur og folkearkitektur meningsløse.

Det å definere arkitektur likner mye på det å definere kunst. Kunsthistorikerne har forlengst skjønt at innen eget fag er en best tjent med å holde seg til å sammenliigne, identifisere og klassifisere. Godt og dårlig er i sammenhengen et sant minefelt som neppe tjener faget på verken kort eller lang sikt. Overlat heller slike overlegninger til markedet. Så hvorfor er ikke den samme erkjennelsen anammet når det gjelder arkitektur.

Kunsten har i form, innhold og substans gjennomgått en dramatisk endring det siste hundreår - uten at faget kunsthistorie har tatt konsekvensen av dette (Grøtvedt).

Så hvorfor gjøre arktitekturbegrepet esoterisk. I denne sammenhengen er det ganske enkelt menneskeskapte byggverk. Har vi først akseptert det, ja da står vi fritt til å studere byggeverkene uavhengig av fordommer, smak og behag og snobberi. Da er det er bare å spytte i nevene. Verden ligger åpen.

--FIH 10. mar 2006 kl.19:34 (UTC)

Frode Inge Helland

Liten kommentar: Det er riktig som du sier at kunstbegrepet ikke eksisterte for de gamle grekere, ikke i den betydning som vi i dag fyller ordet med (kunst = erkjennelse). Derimot snakket de om etterligning, og kunnskapen om å etterligne, å kunne, det var tekhnes, som er blitt vårt ord for teknikk. I våre dager er det mindre fasjonabelt å snakke om å kunne så lenge som det er viktig at kunstverket har ånd (eller i kanskje i bestefall at kunstneren har ånd...). Våre dagers skille mellom kunsthåndverk og ren kunst vil da være fremmed for grekerne. --Finn Bjørklid 23. nov 2006 kl. 09:39 (CET)

Aurikla!! Du har antagelig gitt en fenomenal forklaring på ordet "tegne". --Frode Inge helland 23. nov 2006 kl. 14:43 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Arkitektur. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090831063835/http://www.treveven.no/rundturer/rundturer.html til http://www.treveven.no/rundturer/rundturer.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. jul. 2017 kl. 16:05 (CEST)