Diskusjon:Anarkisme

Anarkisme og andre retninger

193.217.33.213 skriver under "Ulike retninger":"Etter som anarkismen ikke aksepterer noen hersker (per definisjon), så er den også en frihetsfilosofi som ikke er forenlig med hverken nasjonalsosialisme (nazisme), sosialisme, kommunisme, eller andre ideologier med sterke sentralmakter (førere)."

Jeg begriper ikke hva poenget med dette avsnittet er. At anarkismen er uforenlig med ideologier med sterke sentralmakter (førere) ligger allerede i definisjonen i begynnelsen av artikkelen om anarkisme. Dernest er avsnittet unøyaktig. Anarkismen kan være sosialistisk, men ikke statssosialistisk. Ikke all sosialisme er statssosialistisk. En anarkistisk retning er anarkokommunistisk. Kommunismen er det stats- og klasseløse samfunn. Det som bl.a. skiller kommunistiske anarkister og de statssosialistene som også regner seg som kommunister er midlene for å komme til det kommunistiske samfunn. En kommunistisk stat er en begrepsmessig selvmotsigelse. Hvis jeg ikke får kommentarer på denne kommentaren kommer jeg til å endre eller fjerne det aktuelle avsnittet.

--Harald Fagerhus 15. april 2007 kl.18:50(UTC)

Et enda kortere notis

Man kan ikke skrive "Flere anarkister mener...". Er det ikke mulig å henvise til kilder, kan man heller ikke være sikker på at det er et NPOV fra forfatterens/redigererens side. NPOV er jo tross alt grunnleggende, og det må dokumenteres!

Ett kort notis

Jeg siterer, "Anarkistene er mot kapitalismen, dvs. skillet mellom eiere og eiendomsløse. Eiendomsretten til produksjons- og distribusjonsmidlene forutsetter et lite mindretall av eiendomsbesittere og et stort flertall av eiendomsløse". Jeg vil påstå at dette er mer argumentativt enn informativt. Man kan selvsagt skrive "Flere anarkister mener....". De som har skrevet denne delen legger lite vekt på den radikale varianten som støtter opp den private eiendomsretten og dermed såkalt skille mellom eiere og eiendomsløse. Selv Benjamin Tucker, som tiltalte seg selv som en anarko-sosialist, måtte i siste instans støtte opp dette skillet -- hvis det var ett spørsmål om man skulle ha "sosialiserte" produksjonsmidler, eller privat eiendomsrett. For ytterligere diskusjon, finn dere ett fora hvor man diskuterer Mises sitt berømte "kalkulasjonsproblem".

Angående kritikken av korporasjonen, ser jeg helt klart problemet. Spørsmålet for de med røtter i null-aggresjonsprinsippet blir hvorvidt det er frivillig eller ikke. For eksempel den amerikanske frimarkedsanarkisten Walter Block, som nevner i sitt svar til objektivisten Schwartz angående en rekke beskyldninger vedkommende retter mot libertarianisme, at han "hadde en sosialistkommune hjemme hos seg selv......men, den var frivillig...og dette er hva libertarianismen bryr seg med." Nå er riktignok dette mer ett svar til de ulike ungsosialistene og "anarko"-kommunistene som leser denne artikkelen. Hvis noen kunne føre dette poenget inn i teksten med en mer nøytral tone enn meg, hadde det vært flott.

Jeg vil ellers påpeke problemene med "merverdi"-konseptet til Marx gjennom denne utmerkede artikkelen av George Reisman: http://www.mises.org/story/1729. Noe mindre relevant; dette lønnslaveriets kvasi-logikk, impliserer nødvendigvis at hvis du går på til en kolonialbutikk, er det galt hvis de tar betalt. De "tvinger" deg til å sulte hvis du ikke har nok penger eller de mangler varen du ønsker deg, for eksempel. Blir det ikke "slaveri" den andre veien hvis det ikke var for "lønnsslaveriet"? -- Emil Henry

Styreform

Jeg ser at Jan R har lagt til «I så måte kan det være problematisk å oppfatte anarki som en styreform». Går man til «Styreform» så står det: «En styreform omfatter en samling skrevne og uskrevne regler for organiseringen av myndighetene som treffer bindende beslutninger i et samfunn.» Her er forøvrig både Anarki og Direkte demokrati listet opp som styreform. Hva er styring? Styring er samordning av arbeidsoppgaver for å nå et mål. Det betyr at man kan ha flere former for styring, som jo «Styreform» nevner. Anarki betyr ikke uten styring, men er en tilstand hvor folk lever i samfunn og styrer seg selv, uten hierarkisk organisasjon, politisk (inklusive administrativt) og økonomisk. Følgelig er anarki slike former for styring som er basert på horisontal organisering. En styreform er Direkte demokrati. Anarkismen er bl.a. direkte demokrati. Det er folket selv som er «myndighetene» i anarkistisk forstand. I visse tilfeller aksepterer anarkister valgte delegater. Disse er valgt med bundet mandat, og er tilbakekallbare til enhver tid. Skal setningen til Jan R bli korrekt må den endres til «I så måte kan det være problematisk å oppfatte anarki som en styreform i tradisjonell (hierarkisk) forstand.» Primært synes jeg den bør strykes, siden anarki er en horisontal styreform. --Harald Fagerhus 12. juni 2006 kl.20:05(UTC)

Mer trengs 2

Inntil videre anbefaler jeg lesere og interesserte å se på engelsk wikipedia hvis de vil vite noe om anarkisme. audunmb

Audun, som den lille samtalen under viser er det flere som mener at artikkelen bør omskrives og oppdateres. --Finn Bjørklid 24. jan 2006 kl.01:11 (UTC)

Både den norske og engelske versjonen bærer tydelig preg av at det hersker - ja anarki- om hva anarkisme egentlig er. Selv om man er politisk uenig i hva anarkisme er, bør man vel kunne få til noe fornuft. Hva om man blir enige om å ta med begge synene, slik at Wikipeida som det flotte verktøy det er ikke skal lide under folkens uenighet? Selv vil jeg stå på den originale greske betydningen av begrepet; nemlig at anarkisme som fravær av stat står på motsatt side av ideologier som er autoritære og totalitære som kommunisme, facisme, nazisme og andre ideologier hvor det er inntil 100 prosent statsstyre. Altså den tradisjonelle høyre-venstre aksen fra statsvitenskapen. For meg er det ihvertfall det mest logiske. På samme måte som at Adam Smiths Nattvekterstat og Ayn Rands Objektivisme er det som ligger tettest opptil Anarkismen i den andre enden av skalaen. peru

Det ligger nok i anarkismens natur at det vil være delte meninger, og utfordringen ligger i å dekke disse på en måte slik at sluttresultatet ikke blir kaotisk. Det er lett å vri det hele i en bestemt retning. Man burde starte med avledningen av det greske ordet «uten hersker» før man drar inn statsbegrepet. En filosofisk bakgrunn i utopisk sosialisme i Frankrike, proletarismens tid, revolusjonens tid, borgerkrigen i Spania etc synes også rimelig før man ser på hva som eventuelt har mer eller mindre likhetstrekk i moderne tid. Men det blir neppe jeg som kommer til skrive artikkelen, tror jeg. --Finn Bjørklid 28. feb 2006 kl.23:10 (UTC)

Mer trengs 1

Til tross for artikkelens lengde er den ujevn. Den lille grupperingen FAFS har fått urimelig stort tyngdepunkt. Det nevnes ingenting om etterløperen Anorg. Heller ikke er tidligere historisk norsk anarkisme nevnt, med unntak av Hans Jæger og Jens Bjørneboe. Internasjonalt kunne opphavet i USA vært nevnt, bruken av svart som symbolfarve, at anarkismen startet 1.mai-tradisjonen, og hva med borgerkrigen i Spania? Kort sagt, her er mye å sette tenna i. --Finn Bjørklid 27. aug 2005 kl.15:34 (UTC)

Jeg har også tenkt litt på å gjøre noe med denne. Har mye bra kildemateriale i hyllene, ikke minst om Spania. Når der gjelder norsk anarkisme savner jeg også Gateavisa og miljøet rundt den (var aktiv der selv mens jeg studerte). Jeg har ikke orket å ta fatt i den, men skriver gjerne noen underartikler. Cnyborg 27. aug 2005 kl.16:08 (UTC)

Omtalen av FAFS kan vel kuttes kraftig ned, og i stedet i stor grad flyttes over til en egen artikkel. Cnyborg 27. aug 2005 kl.16:15 (UTC)

Den engelske artikkelen om anarkisme er god og burde brukes som basis for en norsk artikkel, med bare et tillegg om anarkisme i Norge og kanskje i Skandinavia. Audun MB

Var du innom Gateavisa? Morsomt. Det var faktisk jeg også en periode for lenge lenge siden. Jeg skrev om kunst. Kanskje ikke det mest opplagte temaet for Gateavisa... :-) Men pga den forbindelsen har jeg noen bøker i bokhylla om emnet som jeg dengang skaffet meg i på bokhandelen Jaap i etasjen under. Anarkismen er interessant, om ikke annet som kulturhistorie, men jeg synes at norske Wikipedia ikke skal nedtone norsk anarkisme, heller tveritmot. --Finn Bjørklid 22. sep 2005 kl.16:34 (UTC)

Jeg var aktiv i Gateavisa rundt 1991-1993. Skrev en del artikler, og gjorde redigeringsarbeid. Jeg var også aktiv i Kampanjen mot verneplikt, på nabokontoret. Det var en morsom tid, men jeg måtte på et tidspunkt konsentrere meg mer om studier - latin og gammelgresk var for krevende til å ha masse aktiviteter utenom. Cnyborg 22. sep 2005 kl.22:42 (UTC)

Anarkismen har også vært en innspirasjonskilde til sentraliserte ideologier som den er beslektet med.

De fleste anarkister føler seg naturligvis ikke hjemme i den fascistiske leiren, og de to ideologiene er svært forskjellige - men det er like fullt viktig å huske på at anarkistisk tankegang, og spesielt Sorels anarkosyndikalisme var svært viktig for nasjonal-syndikalistene, og at Sorels tekster også ble flittilg lest av main-stream fascister også etter at partiet ble en massebevegelse.

Derfor la jeg til enkelte nye ting. Alt som står om Peron og Mussolini osv er det jeg som har skrevet. De korporative idealer som fascistene strebet etter er en sentralisert vesjon av anarkistisk demokrati-teori.

Ellers synes jeg det er alt for stort fokus på norske anarkister, ettersom det ikke er her det skjer. Hva med anarkister under den spanske borgerkrigen? Hva med Zapatistene i Venezuela? Osv osv.

Ved nærmere ettertanke bør kanskje mitt innlegg legges i bunnen av tråden, da det handler om en avstikker fra anarkismen som sluttet å være anarkisme.

Hva synes dere?

Jeg mener det som handler om andre ideologier først og fremst bør behandles under disse; slik det er nå er det en masse stoff som ikke handler om anarkisme her. Det er også noen merkelige påstander, som at spanske falangister hadde svart og rødt som symbolfarge; svart og rødt ble brukt av CNT-FAI. Falangistene bar blå uniformsskjorter, og brukte de kastiljanske fargene rødt og gult. Cnyborg 1. nov 2006 kl. 14:17 (UTC)

Rødt og gult er det spanske flagget, blå var fargen på deres "blåskjorter", sort og rødt var en mye brukt farge på flagg, og andre politiske pynte-greier.

Jeg opprettet en ny artikkel, nasjonalsyndikalisme, og flyttet over innhold dit. Artikkelen om anarkisme er ikke det rette stedet å forklare innholdet i andre ideologier, selv om de har hentet inspirasjon derfra, så det ligger nå i stedet et kort avsnitt om det, med lenge til artikkelen. Den nye artikkelen trenger en god del opprydding i forhold til formatering og språkvask. Cnyborg 1. nov 2006 kl. 19:45 (UTC)

Enig! Slik som det er nå ser det bra ut - men jeg innsisterer fortsatt på at denne anarkisme-artikelen trenger litt mer om anarkisme uti den store verden. Zapatistene (er ikke de anarkister?) må med, spanske-borgerkrig anarkistene må med, og så har det vell også skjedd viktige ting i anarkist-leiren i forbindelse med anti-globaliseringsbevegelsen og slikt. Men her er jeg som sagt ingen ekspert.

Den må definitivt utvides mye, det er mange ting som mangler. Zapatistene (de nye, ikke Zapatas hær) er nært knyttet til anarkismen. Både den spanske borgerkrigen og den spanske revolusjon (spesielt i Catalonia hvor anarkister/anarkosyndikalister var ledende i revolusjonen) må med, og den anarkistiske, væpnede motstanden mot Mussolini (et glemt kapittel for de fleste, men det foregikk geriljakrig i Italia en periode etter fascistenes maktovertagelse), samt en del andre ting. Cnyborg 2. nov 2006 kl. 22:31 (UTC)

---

Dette er muligens ikke riktig stedet for politisk diskusjon, men jeg lurer fryktelig på følgende spørsmål om anarkismen:

1) Hvordan kan infrastruktur som strekker seg over store områder, slik som motorveier, strøm og telefonnett osv fungere i et anarkistisk samfunn? Må det ikke finnes snetraliserte myndigheter som i det minste administrerer og betaler firmanene som bygger dem ut?

2) Vil teknologisk utvikling i et anarkistisk samfunn være mulig? Vil ikke kompliserte ting som mobiltelefoner og biler bestå av for mange komponenter til at de blir mulig å produsere uten noen former for sentralisering?

Ut over disse to svakhetene ser jeg ikke noen problemer med anarkismen. Mange tror at alle som blir syke kommer til å dø uten at statlige sykehus tar vare på dem, og at læring utenfor statens kontroll er umulig - men dette er jeg nesten helt sikker på er en form for overtro som forfektes av SV og AP på vegne av makthaverne og eliten. I gamle dager trodde alle at kongen var valgt av gud, og at man dermed æret gud og hans beslutning gjennom å sy puter under armene på kongen.

Korporatisme er også en kul greie - men fascistene lider av samme type overtro som AP-SV gjengen, nemlig at man ikke er istand til å fikse utdanning og sykehus osv utenom staten. Dette er i bunn og grunn et negativt menneskesyn. Jeg tror at unger i en viss alder får lyst til å lære ting på egenhånd, og at foreldre eller nærområdet kan ta seg av det og/eller at alle skoler kan være private. Dermed blir det massevis av forskjellige pedagogiske metoder og læringsfilosofier som kan prøves ut - og foreldre flest er ikke idioter - selv om noen jeg har diskutert med faktisk har hevdet dette som argument for at alle skoler må være offentlige. Hvis ikke ødelegger bare dumme foreldre for ungene sine sier de.

Tror jeg skal melde meg inn i Frp, men er også litt begeistret for anarkismen - bortsett fra de åpenbare svakhetene rundt organiseringen av infrastruktur, og dette med den tekniske utviklingen. Det kapitalistiske samfunnet brakte USA til månen... Kan et anarkistisk samfunn få oss til Mars? I så fall hvordan?

Skrevet av Haakon. (samme person som skrev nasjonalsyndikalisme-greia, jeg har en bruker-konto, men jeg får ikke logget meg inn av en ellerannet grunn.)

kjente anarkister

her må det inn en bolk med grunnleggende info om Krapotkin, Bakunin, Proudhon, Emma Goldman .....--Vindheim 3. nov 2006 kl. 15:04 (UTC)

Mal

Er det greit at jeg skifter fra Mal:Styresett til Mal:Politiske Ideologier? --Anorexorcist 17. jun 2007 kl. 13:25 (CEST)

Anarkismen er en ideologi. Anarkiet er et styresett. Både styresett og ideologi hører derfor hjemme her.

Harald Fagerhus 17. jun 2007 kl. 20:10 (CEST)

Denne artikkelen handler om anarkisme som er en ideologi. Burde det ikke da være Mal:Politiske Ideologier og så kan artikkelen om anarki bruke Mal:Styresett? Sånn som det er nå så har jo anarkisme-artikkelen begge to imens anarki-artikkelen ikke har noen. SelvmordiSkienErEnPleonasme 10. okt 2007 kl. 04:29 (CEST)

bilde

Fil:Banksy-rat-result.jpg

Anarkistrat av Banksy

Er det bare jeg som synes den framstillingen av anarkisymbolet som brukes her ikke er helt NPOV? Jeg assosierer bildet mer med "tilstander preget av lovløshet, uregjerlighet eller kaos" enn den ideologien som artikkelen handler om.

Går det greit om jeg skifter til det bildet som er i den engelske artikkelen?

SelvmordiSkienErEnPleonasme 10. okt 2007 kl. 04:12 (CEST)

Høver det seg med en stilisert (autoritær) logo for en bevegelse som går inn for å fjerne (makt)strukturer? - Soulkeeper 10. okt 2007 kl. 18:15 (CEST)

Jeg synes Soulkeeper har et poeng; jeg liker bedre den litt uregjerlige versjonen enn den veldig stiliserte som får det til å se ut som en formell logo. Cnyborg 10. okt 2007 kl. 18:29 (CEST)

Politisk oppfatning blant anarkister

Jeg har ryddet i et innlegg [1], men jeg er usikker på om dette faktisk er så dominerende at det bør stå i innledningen. Antakelig er dette bare en av flere likeverdige definisjoner som bør presenteres lengre ned i artikkelen. — Jeblad 14. sep 2008 kl. 02:57 (CEST)

Kommunisme (fra OTRS)

Jeg refererer til artikkelen om Anarkisme, sist redigert 24.12.08.

Jeg siterer: "Anarkistene er mot staten, dvs. skillet mellom styrende og styrte. Anarkister er dermed også anti-sosialister, anti-kommunister og anti-fascister, ettersom sosialisme, fascisme og kommunisme i sitt vesen forutsetter en sterk stat. Spesielt kommunisme forbyr privat eiendomsrett, noe som i praksis betyr at staten vil eie alt".

Det bør skilles mellom kommunisme og marxisme- leninisme. Kommunismens endelige mål (Engels - Marx) er det samme som anarkismens. En nasjon der staten ikke eksisterer.

Denne ble sendt på mail til info-no@wikimedia.no, putter den her i stedet. -- Hans-Petter 27. feb 2009 kl. 19:32 (CET)

Artikkelens objektivitet

Det er et problem at deler av artikkelen nærmest åpenbart er forfattet i henhold til individuelle synspunkter. Sitat:

"En autoritet er en person (eller institusjon) som tar beslutninger for andre. Autoriteten tar beslutningene fra de andre; den stjeler disse beslutningene."

Et annet problem er at mange av setningene starter med "Anarkistene mener", "Anarkistene er imot" etc, uten at det oppgis kilder. Det oppgis også kun 3 eksterne lenker, hvorav alle disse ser ut til å føre til sider drevet av forkjempere for anarkismen - selv artikkelen "Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år" er skrevet av Harald Fagerhus, en selverklært anarkist. Jeg makter ikke å se hvordan dette kan være objektivt forfattet.

Jeg vil gjerne at andre skal komme med innspill hva gjelder artikkelens objektivitet, men det slo meg som merkelig at advarselen ikke var satt opp tidligere. --Essi111

Jeg har endret lenkekadressen til "Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år" til en hjemmeside jeg har laget med samme tittel. Der finnes noteapparat, kilder og litteratur. At jeg er "selverklært anarkist" kan være et problem når det gjelder objektivitet, men behøver ikke å være det. Jeg har gått igjennom ganske mye av det som er skrevet av, og om, norsk anarkisme og syndikalisme i perioden ca. 1850-2000 (både mikrofilm og papir). Dog finnes det selvfølgelig noen "hull" også i min kunnskap. --Harald Fagerhus 13. desember 2010 kl.11:55(UTC)

Dette er en forbedring, men det mangler fortsatt referanser i Wiki-artikkelen ellers. Artikkelen har fortsatt mange svakheter, rent objektivt sett. Jeg har ikke nok kunnskap om emnet til å rette opp i dette, men ser jo at mye av informasjonen her ikke er nøytral. --Essi111

Jeg reagerte også på setningen: "Anarkistene i Norge går inn for og støtter opp om samvirkebevegelsen, og vil at den skal bre seg til større deler av næringslivet i vid forstand.". Her er det brukt en veldig bred generalisering som selvsagt ikke er riktig for alle anarkister i Norge. Jeg tar meg friheten og redigere bort den setningen og den påfølgende om at anarki har blitt fremmet i intellektuelle miljøer. --Sondreb

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Anarkisme. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20120402155404/http://www.motmakt.no/ til http://www.motmakt.no/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. nov. 2018 kl. 05:46 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Anarkisme. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet http://arquivo.pt/wayback/20160523205215/http://www.frihetlig.org/ til http://www.frihetlig.org/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. okt. 2021 kl. 03:29 (CEST)