Digitalisering av lyd og bilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Digitalisering av lyd og bilde er prosesser som omgjør lagrede lyd- og bildesignaler til digitale signaler. Det gjøres som regel med skannere eller annet utstyr som kan lese signaler fra fysiske medier, som f.eks papirfoto, film, videokassetter og lydbånd og konvertere dette til digitale signaler som lagres som datafiler. Med dagens teknologi vil man fra en digital kopi med høy oppløsning kunne gjengi en original nesten uten kvalitetstap, mens analoge kopier forringes ved hver kopi.

Digitalisering av bilder[rediger | rediger kilde]

Digitalisering av bilder gjøres gjerne med skannere som avfotograferer et bilde, og lagrer bildet som digitale bildepunkter i bildefiler. Hvert punkt representerer en posisjon på bildet, og forteller noe om punktets lysstyrke og farge. Dataene fra hvert bildepunkt kan senere hentes frem f.eks som et bilde på en dataskjerm.

Digitalisering av film[rediger | rediger kilde]

Digitalisering av film fra filmspoler gjøres som oftest med spesielle skannere som kan avfotografere bilderutene i en film i høy hastighet, og konvertere bildesignalene i en AD-konverter til videofiler.

Digitalisering av videokassetter[rediger | rediger kilde]

Digitalisering av videokassetter gjøres ved at videosignalet fra en videospiller konverteres fra analogt til digitalt i en AD-konverter, og lagres i en videofil. En digital video vil bestå av tusenvis av digitale bilder, som spilles av med en bestemt hastighet. Moderne videofiler blir ofte avspilt med 25 digitalbilder pr sekund.

Digitalisering av lyd[rediger | rediger kilde]

Digitalisering av lyd gjøres ved at lydsignalet fra det lydærende mediet, f.eks et lydbånd, konverteres fra analogt til digitalt i en AD-konverter og lagres som lydfiler..