Diapraksis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Diapraksis er et begrep som betegner hvordan representanter fra ulike religioner deler et felles engasjement, og derfor går sammen om et felles arbeid.

Begrepet ble introdusert av Lissi Rasmussen som bruker det for å vise til hvordan god dialog mellom forskjellig troende utvikler seg ved at mennesker gjør ting sammen. Dette fant hun ved sin forskning i blant annet Nigeria og Tanzania.[1] Mye forskjellig diapraksis foregår i dag, og oppstår ofte fordi mennesker fra ulike religioner har likt syn på hvordan de på en praktisk måte kan møte ulike utfordringer i samfunnet lokalt og globalt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Diapraksis og dialog mellem kristne og muslimer, Århus Universitetsforlag (1997)