Diagonaldekk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Diagonaldekk er dekk for kjøretøy hvor cordlagene (trådlagene) ligger diagonalt over hverandre. Denne dekktypen ble mindre brukt på 1970-tallet, og i dag leveres ingen biler med diagonaldekk.

Til å begynne med var vinkelen mellom cordlagene 90 grader, men dette ga dårlig sidestabilitet. I mange år var vinkelen 45 grader, før den til slutt endte opp på 40 grader. Dekkene klassifiseres etter hvor mange cordlag det er. Hvis det står 4 ply på dekket, så besto det av fire lag bomullscord tidligere, mens etter hvert så betød det at dekket består av et antall cordlag som tilsvarer fire lag bomullscord i styrke.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fordelene med diagonaldekk framfor radialdekk er:

  1. I lave hastigheter (under 50 km/t) er diagonaldekk mer behagelige.
  2. Kjøretøyet blir noe lettere på rattet i lave hastigheter.

Ulempene er:

  1. Dårligere veigrep, både i svinger og ved akselerasjon og bremsing. Dette kommer av at diagonaldekket ikke beholder hele anleggsflaten mot veien.
  2. Kortere levetid på grunn av mindre stabil slitebane. Et radialdekk kan ha opptil 50% lengre levetid enn et diagonaldekk.
  3. Bilen ruller tyngre. Dette er fordi cordtrådene gnisser mer mot hverandre. Man kan vente opptil 5% høyere bensinforbruk.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Land Rover Monthly juli 2005: Tyres know how (vedlegg)
  • Alt om bilen, Det Beste A/S, ISBN 82-7010-036-6