Detaljregulering
Detaljregulering, tidligere bebyggelsesplan er ofte en (privat reguleringsplan) eller (privat plan) og er omtalt i plan- og bygningsloven i § 12–3.[1]
«Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan.
Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget.»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sitert fra Norges lover. «Plan- og bygningsloven § 12-3». Lovdata.no. Besøkt 22. mai 2013.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling. (plan- og bygningsloven) hos Lovdata.
- Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven i Veiledninger og brosjyrer, 01.06.2009. Miljøverndepartementet.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.