Hopp til innhold

Det tredje svenske korstog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viborgs festning

Det tredje svenske korstog var en svensk militær ekspedisjon til det hedenske Karelen, trolig i 1293. Karelen var et område som da ble kontrollert av Republikken Novgorod.

Ifølge Erikskrøniken var ekspedisjonen et svar på hedenske angrep inn i kristne områder. Et brev av Birger Magnusson av 4. mars 1295 hevder at man ville få slutt på lengre tids karelske plyndringstokter i østersjøområdet, og at kareler hadde tatt svensker og andre reisende til fange og torturert dem.[1] Karelere hadde også foretatt et ødeleggende tokt til Sverige i 1257, noe som fikk kong Valdemar til å be pave Alexander IV om å erklære krig mot dem, noe paven gikk med på.[2]

Som et resultat av hærtoget ble Viborgs festning anlagt, og vestre Karelen ble underlagt svensk styre i drøye 400 år. Ifølge Erikskrøniken erobret svenskene 14 herreder fra karelerne.

Det tredje svenske korstog er et villedende navn på foretaket; hærtoget var en del av en lang rekke militære konflikter i de svensk-novgorodiske kriger. (Uttrykket korstog var for øvrig ikke i bruk på denne tid noen steder i Europa, og reflekterer senere historiografis utvikling av terminologi).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Edited by Martti Linna (1989). Suomen varhaiskeskiajan lähteitä. Jyväskylä: Historian Aitta. s. 109–110. 
  2. ^ Edited by Martti Linna (1989). Suomen varhaiskeskiajan lähteitä. Jyväskylä: Historian Aitta. s. 82–83. 
Autoritetsdata