Det tredje svenske korstog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Viborgs festning

Det tredje svenske korstog var en svensk militær ekspedisjon til det hedenske Karelen, trolig i 1293. Karelen var et område som da ble kontrollert av Republikken Novgorod.

I følge Erikskrøniken var ekspedisjonen et svar på hedenske angrep inn i kristne områder. Et brev av Birger Magnusson av 4. mars 1295 hevder at man ville få slutt på lengre tids karelske plyndringstokter i østersjøområdet, og at kareler hadde tatt svensker og andre reisende til fange og torturert dem.[1] Karelere hadde også foretatt et ødeleggende tokt til Sverige i 1257, noe som fikk kong Valdemar til å be pave Alexander IV om å erklære krig mot dem, noe paven gikk med på.[2]

Som et resultat av hærtoget ble Viborgs festning anlagt, og vestre Karelen ble underlagt svensk styre i drøye 400 år. I følge Erikskrøniken erobret svenskene 14 herreder fra karelerne.

Det tredje svenske korstog er et villedende navn på foretaket; hærtoget var en del av en lang rekke militære konflikter i de svensk-novgorodiske kriger. (Uttrykket korstog var for øvrig ikke i bruk på denne tid noen steder i Europa, og reflekterer senere historiografis utvikling av terminologi).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Edited by Martti Linna (1989). Suomen varhaiskeskiajan lähteitä. Jyväskylä: Historian Aitta. s. 109–110. 
  2. ^ Edited by Martti Linna (1989). Suomen varhaiskeskiajan lähteitä. Jyväskylä: Historian Aitta. s. 82–83.