Det yngre Jin-dynastiet

Yngre Jìn
后晋 Hòujìn
Grunnlagt		936 (Julian)
Opphørt		947 (Julian)
Hovedstad		Kaifeng
Styreform		Monarki
Statsoverhode		Keiser
Offisielle språk		Sen middelkinesisk
Statskirke		Kinesisk religion, buddhisme og daoisme
Eksisterte		936–947

Yngre Jìn (hanzi: 后晋/後晋; hanyu pinyin: Hòujìn) var et kortvarig dynasti i kinesisk historie, et av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid. Det ble grunnlagt av Shi Jingtang, posthumt kjent som keiser Gāozǔ. hovedstad var Bian (汴京) (dagens Kaifeng)

Grunnleggelsen

Det første dynastiet opprettet av de tyrkiske shatuoene var det yngre Tang-dynastiet, som i 923 ble grunnlagt av Li Cunxu, sønnen til den viktige shatuolederen Li Keyong. Dette riket utvidet shatuoenes territorier fra deres base i Shanxi til mesteparten av Nord-Kina, og inn i Sichuan. Etter Li Cunxus død ble hans adoptivsønn Li Siyuan keiser, men forholdet til khitanerne, som var avgjørende for shantuoenes erobring av makten, hadde blitt dårligere.

Shi Jingtang, Li Cunxus svigersønn, gjorde i 936 opprør mot hans etterkommere, og med khitanenes hjelp ble han i 936 Det yngre Jìn-dynastiets keiser.

Territorier

Yngre Jín holdt i stor grad de samme territoriene som Yngre Táng hadde hersket over, med unntak av Sichuan i sørvest, som Yngre Táng i sine siste år hadde mistet til Yngre Shu.

Den andre viktige regionen Jìn hadde mistet var de såkalte seksten prefekturer. Khitanene hadde nå opprettet Liao-dynastiet på deres opprinnelige steppeland, og de ble også en viktig maktfaktor i Nord-Kina. Liao tvang Jìn til å gi fra seg "de seksten prefekturene" til Liao, en region som var omtrent 100 til 160 km bred og inkluderte et område fra dagens Beijing og vestover til Datong. Dette ble regnet for å være en strategisk viktig strategisk område, som ga Liáo enda mer innflytelse i Kina.

Forhold med khitanene

Yngre Jìn har ofte blitt kritisert for å ha vært en marionettstat under khitanene og deres nylig opprettede Liáo-dynasti. Hjelpen fra deres nordlige nabo var avgjørende da Yngre Jìn kjempet sin vei til makta, og det var overføringen av de seksten prefekturene fra Jìn til Liáo som var årsaken til anklagen om at Jìn var khitanenes tjenere.

Etter at dynastigrunnleggeren Shi Jingtang døde i 942, motsatte hans nevø, adoptivsønn og etterfølger Shi Chonggui khitanene, noe som førte til en invasjon av Jìn i 946 og 947, som ble slutten på riket.

Hóujìns herskere

Tempelnavn	Posthumt navn	Personlig navn	Regjeringstid	Æranavn
Gāozǔ 高祖	—	Shí Jìngtáng 石敬瑭	936–942	Tiānfú 天福
—	Chūdì 出帝	Shí Chóngguì 石重貴	942–947	Tiānfú 天福 (942–944) Kāiyùn 開運 (944–947)

Litteratur

• Imperial China 900-1800 (på engelsk). Harvard University Press. 2003. ISBN 0674012127. 
• Unbounded Loyalty: Frontier Crossing in Liao China (på engelsk). University of Hawaii Press. 2006. ISBN 0824829832.