Det internasjonale litografforbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Det internasjonale litografforbund (Litografinternasjonalen) ble konstituert i London 3. august 1896 og omfattet forbund som organiserte litografer, stentrykkere og kjemigrafer. På grunn av disse yrkenes særart hadde forbundene muligheter til å oppnå og utvikle bedre arbeids- og lønnsvilkår enn typografene, og man var derfor av den oppfatning at man fortsatt ville beholde en streng grensedragning i organisasjonene også internasjonalt. I sine første elleve leveår hadde litografinternasjonalen sitt sete i England.

På litografinternasjonalens 6. kongress i København i 1907 vedtok man etter forslag fra Sveits å flytte sekretariatet over til fastlandet. Man valgte å legge det til Tyskland hvorfra det ble utført et meget aktivt arbeid, også i krigsårene 1914–1918. På internasjonalens kongress i Bern i 1920 ble sekretariatet overført til Belgia under ledelse av Fr. Poels som også meget dyktig ledet litografinternasjonalen. I hans tid, han døde i 1926, brøt striden mellom litografene og typografene om offsetpressene ut. Denne striden ble utkjempet særlig i Sveits med ekko til alle europeiske land, og førte til at litografene ble mer sammensveiset enn noensinne tidligere.

Striden om offsetpressene ble bilagt 17. mai 1930 i Interlaken i Sveits gjennom en overenskomst som ble undertegnet av typograf- og litografinternasjonalen. Etter at sekretærstillingen, etter belgieren Poels død hadde stått ubesatt i to år, ble J. Roelof internasjonal sekretær med sete i Amsterdam. Tapet av de tyske og østerrikske kolleger i årene 1933–1934 medførte en stor svekkelse av litografinternasjonalen, og da tyskerne i begynnelsen av 1940 besatte Nederland ble Roelof arrestert, og kasse og arkiv til litografinternasjonalen ble konfiskert. J. Roelof ble etter 8 ½ måned satt på frifot, men først etter frigjøringen av Nederland kunne han gjenoppta sin virksomhet.

Eksekutivkomiteen i litografinternasjonalen møttes i London i april 1946. I dette møtet ble det klart hvilke vanskeligheter som forelå for å opprettholde en selvstendig litografinternasjonale. Måneden etter dette møtet døde internasjonalens ordfører Greutert. Etter at kollega Williams en kort tid hadde fungert som ordfører ble Fritz Segessenmann fra Sveits valgt til ordfører. Dette skjedde i den internasjonale kongressen som ble holdt i Bern i februar 1948. I samme møte ble vedtaket om inntreden i den foreslåtte grafiske internasjonale fattet. Representanter fra tilsammen 13 litograf- og allgrafiske forbund deltok i dette møtet.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ovenstående tekst er hentet fra Arild Kalviks Nordisk Grafisk Union - De første 10 år 1976-1986 og er noe bearbeidet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nordisk Grafisk Union - De første 10 år 1976-1986 - Skrevet, samlet og bearbeidet av Arild Kalvik i samarbeid med Åke Rosenquist (Nordisk Grafisk Union 1987 - Uten sted, men trykket i Centraltrykkeriet Østerås)