Det indoariske superstrat i Mitanni
Det indoariske superstrat i Mitanni omfatter teonymer, egennavn og andre ord i Mitanni, som kan tolkes som at en indo-arisk elite hadde overtatt lederskapet over Hurittene under den indoariske folkevandringen.
I en handelsavtale mellom Suppiluliuma I av Hettittene og Matiwaza av Mitanni fra ca 1380 f. Kr. finnes det en påkallelse av gudene Mithra, Varuna, Indra og Nasatya.
I en tekst om hesteskjøtsel av Kikkuli fra omkring 1400 f.Kr. brukes en rekke tekniske begrep som er indoariske:
| Norsk | Mitanni | Sanskrit |
|---|---|---|
| En | aika | eka |
| Tre | tera | tri |
| Fem | panza | pancha |
| Syv | satta | sapta |
| Ni | na | nava |
| Rund | vartana | vartana |
Tallordet aika, «en», er av særlig viktighet, fordi det plasserer teksten i en indoarisk kontekst, i motsetning til de indoiranske språk hvor det naturlige ville være å si aiva.
I en annen tekst brukes indoariske ord for farger:
| Norsk | Mitanni | Sanskrit |
|---|---|---|
| Brun | babru(-nnu) | babhru |
| Grå | parita(-nnu) | palita |
| Rød | pinkara(-nnu) | pingala |
Deres viktigste religiøse høytid var feiringen av solverv, som var vanlig i mange eldre kulturer. Mitanni-krigerne ble kalt marya (hurrittisk: maria-nnu), som også er navnet på unge krigere på sanskrit.[1] Benevnelsen mišta-nnu (miẓḍha,~ sanskrit mīḍha) hadde betydningen «betaling» (for å fange en flyktning som rømmer fra fangenskap).[2]
Lingvistikere som har tolket personlige navn på Mitanni i lys av sanskrit, har kommet til følgende paralleller:
| Mitanni | Sanskrit | Betydning |
|---|---|---|
| Artashumara (artaššumara) | Arta-smara | som tenker som Arta/Ṛta[3] |
| Biridashva (biridašṷa, biriiašṷa) | Prītāśva | hvis hester er kjær[4] |
| Priyamazda (priiamazda) | Priyamedha | hvis visdom er kjær[5] |
| Citrarata | Citraratha | hvis vogn er skinnende[6] |
| Indaruda/Endaruta | Indrota | hjelpet av Indra[7] |
| Shativaza (šattiṷaza) | Sātivāja | vinne veddeløps-prisen[8] |
| Šubandhu | Subandhu | ha gode slektninger (en navn i Palestina)[9] |
| Tushratta (tṷišeratta, tušratta, etc.) | *tṷaiašaratha, vedisk Tveṣaratha | hvis vogn er hurtig[10] |
Arkeologer har funnet en slående parallell i spredningen til Syria av en distinkt pottetype knyttet til Kura-Araxes kulturen.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mayrhofer, 1986-2000, II 293
- ^ Mayrhofer II 358
- ^ Mayrhofer II 780
- ^ Mayrhofer II 182
- ^ Mayrhofer II 189, II378
- ^ Mayrhofer I 553
- ^ Mayrhofer I 134
- ^ Mayrhofer II 540, 696
- ^ Mayrhofer II 209, 735
- ^ Mayrhofer I 686, I 736
- ^ James P. Mallory, "Kuro-Araxes Culture", Encyclopedia of Indo-European Culture, Fitzroy Dearborn, 1997
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- James P. Mallory: Kuro-Araxes Culture, Encyclopedia of Indo-European Culture, Fitzroy Dearborn, 1997.
- Manfred Mayrhofer, Etymologisches Wörterbuch des Altindoarischen, Heidelberg 1986-2000.
- Manfred Mayrhofer, Welches Material aus dem Indo-arischen von Mitanni verbleibt für eine selektive Darstellung? I: E. Neu (red.), Investigationes philologicae et comparativae: Gedenkschrift für Heinz Kronasser (Wiesbaden, O. Harrassowitz 1982), 72-90.
- Thieme, P.: The Aryan Gods of the Mitanni Treaties, Journal of the American Oriental Society 80, 301-317 (1960)