Det er den største dårlighet

«Det er den største dårlighet» er et skillingstrykk som skal være skrevet i Hjerkinn på begynnelsen av 1800-tallet, ifølge Per Johan Skjærstad, i boken «Gode gamle viser frem fra glemselen», utgitt på Gyldendal i 1982.

Teksten

1. Det er den største dårlighet i verden være må
   at give bort sin kjærlighet til den man ei kan få.
   Hva tenkte du på mangen gang du vennlig mot meg tok
   du tenkte gjøre meg stor skam og holde deg for god.
2. Nu skuffet du meg meget hårdt og sorgen rammer meg
   nu gleder du deg hvor du går for jeg bedragen er.
   Men lar du meg bedragen gå jeg har et dårlig mot
   jeg beder Gud tilgive meg som stedse er meg god.
3. Jeg var vel neppe sytten år da jeg fikk kjæreste
   som aldri av mitt minne går så lenge jeg er til,
   når andre de forlyster seg i sine unge år
   i sorgen må jeg gremme meg og felde mangen tår.
4. Da du mitt hjerte hadde fått og lokket det av meg
   da ville du besverge at du skulle ekte meg,
   men du som gjorde tvert i mot tok deg en annen venn
   og derfor jeg med sorgfullt mot min tid må slite hen.
5. Forsvoren er du hvor du går for min skyld visserlig
   hvert trinn som du på jorden trår skal aldri lykkes dig.
   Hver dråpe blod som i deg er, i hver en led og lem
   hvert hår som du på hodet har, deg og forsvoret er.
6. Om dagen tenker jeg på deg når jeg går ut og inn
   om natten på mitt hvilested uroer du mitt sinn.
   Du kunne i forgangen tid meg have det betjent
   førenn mitt sinn og hjerte ble så ganske til deg vendt.

Eksterne lenker

• Gode gamle viser frem fra glemselen. Oslo: Gyldendal. 1982. ISBN 8205140693.