Det er den største dårlighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Det er den største dårlighet» er et skillingstrykk som skal være skrevet i Hjerkinn på begynnelsen av 1800-tallet, ifølge Per Johan Skjærstad, i boken «Gode gamle viser frem fra glemselen», utgitt på Gyldendal i 1982.

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Det er den største dårlighet i verden være må
    at give bort sin kjærlighet til den man ei kan få.
    Hva tenkte du på mangen gang du vennlig mot meg tok
    du tenkte gjøre meg stor skam og holde deg for god.
  2. Nu skuffet du meg meget hårdt og sorgen rammer meg
    nu gleder du deg hvor du går for jeg bedragen er.
    Men lar du meg bedragen gå jeg har et dårlig mot
    jeg beder Gud tilgive meg som stedse er meg god.
  3. Jeg var vel neppe sytten år da jeg fikk kjæreste
    som aldri av mitt minne går så lenge jeg er til,
    når andre de forlyster seg i sine unge år
    i sorgen må jeg gremme meg og felde mangen tår.
  4. Da du mitt hjerte hadde fått og lokket det av meg
    da ville du besverge at du skulle ekte meg,
    men du som gjorde tvert i mot tok deg en annen venn
    og derfor jeg med sorgfullt mot min tid må slite hen.
  5. Forsvoren er du hvor du går for min skyld visserlig
    hvert trinn som du på jorden trår skal aldri lykkes dig.
    Hver dråpe blod som i deg er, i hver en led og lem
    hvert hår som du på hodet har, deg og forsvoret er.
  6. Om dagen tenker jeg på deg når jeg går ut og inn
    om natten på mitt hvilested uroer du mitt sinn.
    Du kunne i forgangen tid meg have det betjent
    førenn mitt sinn og hjerte ble så ganske til deg vendt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]