Desentralisert finans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Desentralisert finans (ofte referert til som DeFi) er en blokkjedebasert finansieringsform som ikke er avhengig av sentrale finansielle mellomledd som meglerhus, børser eller banker for å tilby tradisjonelle finansielle instrumenter, og i stedet bruker smart kontrakter på blokkjeder, den vanligste pleier å være Ethereum. DeFi-plattformer lar folk låne ut eller låne midler fra andre, spekulere i prisbevegelser på en rekke eiendeler ved å bruke derivater, handle kryptovaluta og tjene penger på spareliknende kontoer. Noen DeFi-applikasjoner fremmer høye renter, men er utsatt for høy risiko.[1] I oktober 2021 utgjorde verdien av eiendeler brukt i desentralisert finans 100 milliarder dollar.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den stablecoin-baserte utlånsplattformen MakerDAO er kjent som den første DeFi-applikasjonen som har fått betydelig bruk.[3] Den lar brukere låne Dai, plattformens egen stablecoin som er knyttet til verdien av den amerikanske dollaren. Gjennom et sett med smart kontrakter på Ethereum-blokkjeden, som styrer låne-, tilbakebetalings- og avviklingsprosessene, har MakerDAO som mål å opprettholde den stabile verdien til Dai på en desentralisert og autonom måte.[4]

I juni 2020 begynte Compound Finance å belønne långivere og låntakere av kryptovaluta med, i tillegg til typiske rentebetalinger til långivere, enheter av en ny kryptovaluta kjent som COMP token, som brukes til å styre Compound plattformen, men som også kan handles på kryptobørser. Andre plattformer fulgte etter, og lanserte fenomenet kjent som «yield farming» eller «liquidity mining», der spekulanter aktivt flytter kryptovaluta-eiendeler mellom ulike pools i en plattform og mellom ulike plattformer for å maksimere deres totale avkastning, som ikke bare inkluderer renter og avgifter, men også verdien av ytterligere tokens mottatt som belønning.[5]

I september 2020 sa Bloomberg at DeFi utgjorde to tredjedeler av kryptovalutamarkedet når det gjelder prisendringer.[6] Ethereum så en økning i utviklere i løpet av 2020 på grunn av den økte interessen for DeFi.[7]

Nøkkelegenskaper[rediger | rediger kilde]

DeFi dreier seg om desentraliserte applikasjoner, også kjent som DApps, som utfører økonomiske funksjoner på en blokkjede, en teknologi som først ble populær på grunn av Bitcoin.[8] I stedet for at transaksjoner gjøres gjennom et sentralisert mellomledd som en kryptovalutabørs eller en tradisjonell verdipapirbørs på Wall Street, gjøres transaksjoner direkte mellom deltakerne, formidlet av smart kontraktsprogrammer.[9] Disse smart kontraktsprogrammene, eller DeFi-protokollene, kjører vanligvis ved hjelp av åpen kildekode-programvare som er bygget og vedlikeholdt av et fellesskap av utviklere.

DApper er vanligvis tilgjengelig gjennom en Web3-aktivert nettleserutvidelse eller applikasjon, for eksempel MetaMask, som lar brukere samhandle direkte med Ethereum-blokkjeden gjennom en digital lommebok.[10] Mange av disse DAppene kan fungere sammen for å lage komplekse finansielle tjenester. Stablecoin-innehavere kan for eksempel låne ut eiendeler som USD Coin eller DAI til en likviditetspool i en låne-/utlånsprotokoll som Aave, og la andre låne disse digitale eiendelene ved å sette inn sin egen sikkerhet, vanligvis mer enn lånebeløpet.[11] Protokollen justerer automatisk rentene basert på øyeblikk-til-øyeblikk etterspørselen etter eiendelen.[12] Noen DApps henter eksterne (utenfor blokkjeden) data, for eksempel prisen på en eiendel.[13]

I tillegg introduserte Aave «flash lån», som er lån uten sikkerhet på et vilkårlig beløp som tas opp og betales tilbake innen en enkelt blokkjedetransaksjon.[14] Selv om det kan være legitime bruksområder for flash lån, har flere utnyttelser av DeFi-plattformer brukt flash lån for å manipulere spotpriser på kryptovaluta.[15]

En annen DeFi-protokoll er Uniswap, som er en desentralisert kryptobørs, eller DEX, som kjører på Ethereum-blokkjeden. Uniswap tillater handel med forskjellige tokens utstedt på Ethereum-blokkjeden. I stedet for å bruke en sentralisert børs for å fylle bestillinger, oppmuntrer Uniswap brukere til å danne likviditetspooler i bytte mot en prosentandel av handelsgebyrene som tjenes fra tradere som bytter tokens inn og ut av likviditetspoolene. Fordi ingen sentraliserte parter driver Uniswap (plattformen styres til syvende og sist av brukerne), og ethvert utviklingsteam kan utnytte programvaren med åpen kildekode, er det ingen enhet som kan sjekke identiteten til personene som bruker plattformen for å overholde KYC/AML-regelverket. Det er ikke klart hvilken posisjon regulatorer vil ta angående lovligheten til en plattform som Uniswap.[16]

Risiko[rediger | rediger kilde]

Kodefeil og hacks er vanlig i DeFi.[11] Blokkjedetransaksjoner er irreversible, noe som betyr at en feilaktig eller uredelig transaksjon på en DeFi-plattform ikke enkelt kan korrigeres. I 2020 økte en plattform kjent som Yam Finance raskt sine innskudd til 750 millioner dollar før de krasjet dager etter lansering på grunn av en kodefeil. I tillegg er koden for de smart kontraktene som implementerer DeFi-plattformer generelt åpen kildekode-programvare som enkelt kan kopieres for å sette opp konkurrerende plattformer, noe som skaper ustabilitet når midler skifter fra plattform til plattform.

Personen eller enheten bak en DeFi-protokoll kan være ukjent, og kan forsvinne med investorenes penger. Investor Michael Novogratz har beskrevet noen DeFi-protokoller som "Ponzi-lignende."

DeFi har blitt sammenlignet med ICO galskapet i 2017, en del av 2017-kryptovalutaboblen. Uerfarne investorer har stor risiko for å tape penger ved å bruke DeFi-plattformer på grunn av sofistikeringen som kreves for å samhandle med slike plattformer og mangelen på en mellommann med en kundestøtteavdeling.[11][17]

Mens kryptovaluta-relatert kriminalitet (inkludert løsepengevirus) gikk ned fra en topp i 2019, har DeFi-relatert kriminalitet økt betydelig. I 2021 var over halvparten av kryptovalutakriminalitet relatert til DeFi. Denne økningen er på grunn av en kombinasjon av utviklerinkompetanse og ikke-eksisterende eller dårlig håndhevede forskrifter. Tyveri fra DeFi kan komme fra enten eksterne hackere som stjeler fra sårbare DeFi-prosjekter, eller «rug pulls», der utviklerne og influencerne promoterer et prosjekt og deretter tar ut alle pengene, som en form for pump-and-dump.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kruppa, Miles; Murphy, Hannah (30. desember 2019). «‘DeFi’ movement promises high interest but high risk». Financial Times. Besøkt 29. desember 2021. 
  2. ^ «DeFi Tops $100 Billion for First Time as Cryptocurrencies Surge». www.bloomberg.com. 20. oktober 2021. Besøkt 29. desember 2021.  Parameteren |XRpbWUtYXMtY3J5cHRvY3VycmVuY2llcy1zdXJnZQ= støttes ikke av malen. (hjelp)
  3. ^ «The Maker Protocol White Paper | Feb 2020». makerdao.com. Besøkt 29. desember 2021. 
  4. ^ Stabile, Daniel T.; Prior, Kimberly A.; Hinkes, Andrew M. (31. juli 2020). Digital Assets and Blockchain Technology: US Law and Regulation (engelsk). Edward Elgar Publishing. ISBN 978-1-78990-744-5. 
  5. ^ «Analysis | What’s ‘Yield Farming’? (And How Do You Grow Crypto?)». Washington Post (engelsk). 31. juli 2020. ISSN 0190-8286. Besøkt 29. desember 2021. 
  6. ^ «Crypto Is Beating Gold as 2020’s Top Asset So Far». Bloomberg. Besøkt 30. desember 2021. 
  7. ^ «Coders Flock Back to Crypto Projects With Prices Surging Again». Bloomberg. Besøkt 30. desember 2021. 
  8. ^ Chohan, Usman W. (26. januar 2021). «Decentralized Finance (DeFi): An Emergent Alternative Financial Architecture». ID 3791921 (engelsk). Social Science Research Network. Besøkt 29. desember 2021. 
  9. ^ Kruppa, Miles; Murphy, Hannah (30. desember 2019). «‘DeFi’ movement promises high interest but high risk». Financial Times. Besøkt 29. desember 2021. 
  10. ^ Schroeder, Stan (2. september 2020). «Crypto wallet MetaMask finally launches on iOS and Android, and it supports Apple Pay». Mashable (engelsk). Besøkt 29. desember 2021. 
  11. ^ a b c «Boom or bust? Welcome to the freewheeling world of crypto lending». Reuters (engelsk). 26. august 2020. Besøkt 29. desember 2021. 
  12. ^ Kruppa, Miles; Murphy, Hannah (30. desember 2019). «‘DeFi’ movement promises high interest but high risk». Financial Times. Besøkt 29. desember 2021. 
  13. ^ «Blockchain smart contracts are finally good for something in the real world». MIT Technology Review (engelsk). Besøkt 29. desember 2021. 
  14. ^ «Flash Loans Are Providing Instant Cash to Crypto Speculators». Bloomberg (engelsk). Besøkt 30. desember 2021. 
  15. ^ «DeFiance: billion-dollar finance, million-dollar hacks, and very little value». TechCrunch (engelsk). Besøkt 30. desember 2021. 
  16. ^ «DeFi Boom Makes Uniswap Most Sought-After Crypto Exchange». Bloomberg (engelsk). Besøkt 30. desember 2021. 
  17. ^ «fidentiaX: The Tradable Insurance Marketplace on Blockchain». www.hbs.edu. Harvard Business School. Besøkt 29. desember 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Desentralisert_finans&oldid=23286025»