Den søratlantiske anomalitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Styrken på magnetfeltet til jorda, pr 2020 (10−9 T)

Den søratlantiske anomalitet (SAA) er et område hvor Jorden's indre Van Allen-belter kommer nærmest Jordens overflate, ned til en breddegrad på 200 kilometer (120 mi). Dette gir en økt fluks av energetiske partikler i denne regionen og utsetter roterende satelliter (inkludert ISS) til nivåer av ioniserende stråling som er høyere enn vanlig.

Effekten forårsakes av ikke-konsentrisiteten til Jorden og dens magnetiske dipol og har nylig blitt observert å øke i intensitet. SAA er regionen nær Jorden hvor Jordens magnetfelt er svakest relativt til et idealisert Jord-sentrert dipolfelt.

Området er kjent for å ha forårsaket flere problemer for satelitter, der i blant ødeleggelsen av Hitomi, et av japans største romteleskoper. [1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Moon, Mariella (29. april 2016). «Japan's most powerful X-ray satellite is dead». Engadget.