Den fattige og den rike

«Den fattige og den rike» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen samlet denne inn på 1950-tallet til sin visespalte i «Magasinet for alle», og den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Viseteksten kan spores tilbake til Tyskland og Nederland på 1400-tallet, og det finnes også nedtegnelser fra 1500-tallet, med nokså lik tekst som denne. Når det gjelder melodien, er det bevart flere ulike melodier, de eldste fra 1500-tallet. Visa har vært sunget i Danmark på 1500-tallet, og finnes i visebøker fra denne perioden. Den har også vært brukt som sanglek. I Sverige er de eldste beleggene fra 1800-tallets begynnelse.

Teksten

1.Der ginge to piker alt nede ved en strand
for at plukke de blomster så skjønne,
den ene hun var nå så hjertelig glad
den andre hun var så bedrøvet.

2.Den rike hun sagde til den fattige så
o hvorfor er du blevet så bedrøvet,
o si meg har du mistet din far eller mor
eller haver du mistet din ære.

3.Nei jeg har ikke mistet min fader eller mor
og gud han beskytter min ære,
men jeg sørger aller mest for den fagre ungersvend
som vi begge to holder så kjære.

4.Og ungersvenden sto ikke så langt der i fra
og hørte på begge deres tale,
O Gud o store Gud som i det høye bor
si hvem av disse to skal jeg tage.

5.Tager jeg nu den som rikdommen har
og later den fattige bort fare,
da kommer hun at gråte i alle sine dager
og felle så modige tårer.

6.Og ungersvenden gikk da litt lenger frem
så tok han den fattige ved hånden,
og jeg skal være din og du skal være min,
vi skal leve lykkelig til sammen.

7.Å ungersvend, å ungersvend hva tenker du på
som tager den fattige ved hånden,
nei tag du heller meg som rikdommen har
og lader den fattige bort fare.

8.Nei rikdommen er blott et lån ut av Gud
men fattigdommen er en belønning,
thi den som penger har han er nå sjelden glad
den fattige fornøyer seg med lite.

9.Og eplet det henger jo aldri så høyt
det må jo til jorden ned falle.
Thi bliver man forlatt av sin hulde hjertevenn
så bliver man forlatt av dem alle.

Kilder

• Sangene i våre hjerter av Elin Prøysen, Damm 2007