Den Selskabelige Diskussionsforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den Selskabelige Diskussionsforening var en av landets første diskusjonsforeninger for kvinner, stiftet i Horten 4. mars 1896. Foreningen eksisterer fortsatt og heter i dag Horten Diskusjonsforening[1].

Marie Høeg tok initiativ til opprettelse av foreningen.
Marie Høeg tok initiativ til opprettelse av foreningen.

Stifting av foreningen[rediger | rediger kilde]

Initiativet til å starte foreningen kommer fra fotograf og kvinnesaksforkjemper Marie Høeg, som tidligere har bodd i Finland og har fått inspirasjon fra kvinnesaksarbeid der. Den 4. mars 1896 inviteres Hortens kvinner inn i fotostudio hun driver sammen med Bolette Berg for stiftelse av foreningen. 40 personer dukker opp, og 19 av disse skriver under som med-stiftere av “Den Selskabelige Diskussionsforening”[2]. Marie Høeg ble på stiftelsesmøtet valgt til foreningens første formann, en post hun forble i inntil Høeg og Berg flyttet sitt fotostudio til Kristiania i 1903[3].

Navnet Den Selskabelige Diskussionsforening ble valgt for at det på omverden skulle virke som en ufarlig møteplass, da kvinnesak var et omdiskutert tema i denne perioden[1].

Formål[rediger | rediger kilde]

I 1880- og 90-årene ble det stiftet en rekke foreninger landet over, med kvinnesak og kamp for stemmerett som formål. Formålsparagraften da foreningen ble stiftet lød som følger: “Foreningens formaal er at samle kvinder til diskussion om tidens spørgsmaal, særlig de, som angaar kvindens stilling.”[3] Diskusjonsforeningen skulle være et sted hvor kvinner læres opp til å ta ordet offentlig, som et motsetning til datidens ideal om at kvinner skulle tie i forsamlinger. Målet med dette var å sikre at når kvinner når kvinner fikk stemmerett, vil de også være forberedt på å delta i samfunnsdebatten. For å få flere kvinner til å ytre seg skriftlig ble det også opprettet en egen avis, “Kvindsjå”, hvor alle kunne publisere anonymt.[4] Kampen for stemmerett var blant de viktige temaene i foreningens første år, men foreningen var også en arena for å diskutere rasisme, husarbeid, oppdragelse, kultur, mote, offentlig planarbeid m.m[5].

Diskresjon omkring hva som foregikk og hvem som deltok var viktig i lang tid, og i den første perioden ble møter kun informert om ved hjelp av bud og personlig brev. Først i 1910 begynte foreningen å annonsere møtetidspunkt i avisen Gjengangeren.[5] Det var også i 1910 foreningen skiftet navn til Horten Diskusjonsforening.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Menn ingen adgang». www.stemmerett.no. Besøkt 28. september 2017. 
  2. ^ NRK. «De frontet stemmeretten». NRK (norsk). Besøkt 28. september 2017. 
  3. ^ a b Moksnes, Aslaug (29. september 2014). «Marie Høeg». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 28. september 2017. 
  4. ^ «Et innblikk i Kvindsjaa | Kvinnestemmerett». www.kvinnestemmerett.no (engelsk). Besøkt 28. september 2017. 
  5. ^ a b «Historikk». hortens-diskusjonsforening.com. Arkivert fra originalen 28. september 2017. Besøkt 28. september 2017.