Den Katolsk-Apostoliske Kirke (København)
| Den Katolsk-Apostoliske Kirke (København) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Københavns kommune | ||
| Plassering | Indre By | ||
| Beliggenhet | |||
 Den Katolsk-Apostoliske Kirke 55°40′53″N 12°33′39″Ø | |||
Den Katolsk-Apostoliske Kirke på hjørnet av Gyldenløvesgade (da kirken ble bygget Ladegårdsvejen) og Nørre Søgade i København, tilhører den Katolsk-Apostoliske menighet.
Den 14. desember 1869 ble grunnen til den nåværende bygningen kjøpt for 7 285 rigsbanksdaler, og grunnstenen ble nedlagt den 12. oktober 1870. Kirken sto ferdig i juli 1871 og ble innviet 1. august samme år. Den er tegnet av John Belcher & Son, London, og byggingen kostet ca. 17 000 rigsbankdaler. Ansvarlig for arbeidet var arkitekten Emanuel Christel Fleischer som selv var en del av det innadrettede trossamfunnet som stammet fra England.
Bygningen[rediger | rediger kilde]
Kirken er bygget av mursten på en granittsokkel, i engelsk, nygotisk stil. Den består av et langskip og et smalere kor (i alt 116 fot langt) samt et høyt skifertekket tak med et lite tårn med spir ved gavlfasaden ut mot Gyldenløvesgade. I tårnet finnes en portnerbolig.
Foran fasaden er en liten forhall plassert, mens den innvendig har en spissbuet tønnehvelving. En gammel granittdøpefont stammer fra Torup kirke. Over inngangen er et orgelpulpitur, med et orgel fra 1921 fra Marcussen & Søn, Aabenraa. Det er pneumatisk og har 22 stemmer etter utvidelse i 1931.
Opprinnelig var kirkebygningen gul med røde bånd, men under en oppussing i 1894, ble den helt rød. Etter 20 år, ble den tilbakeført til originalfarvene. Ved senere nymalinger er den blitt helt gul.
I 1924 ble det innlagt sentralvarme med koksfyring som i 1943 ble endret til fjernvarme.
Reparasjoner[rediger | rediger kilde]
Pga. beliggenheten tett på Søerne, var grunnen bløt og etter tidens skikk bygget man på et fundament av risknipper og ekebjelker, et såkalt slyngverk. Så lenge dette fundamentet holdes fuktig av grunnvannet fungerer det upåklagelig, men dessverre sank både grunnvannstanden og kirken. På 1960-tallet ble det derfor nødvendig å foreta en fullstendig understøpning av hele bygningen.
Det store rosettvinduet ut mot Gyldenløvesgade ble pga. forvitring tatt ut i årene 1984-85. Den opprinnelige innfatningen viste seg å være en del av det tidligst kjente sement-/betongarbeidet i Danmark, og den ble derfor undersøkt av Teknologisk Institut. Rosetten er siden satt inn igjen.
Kirkens fremtid er uviss. Den skal stå der taus og må kun brukes til forberedelse av Kristi gjenkomst – ellers skal den, ifølge trossamfunnet rives ned og innventaret brennes.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- V.A. Falbe-Hansen, Harald Westergaard og Harald Weitemeyer, J.P. Trap: Kongeriget Danmark, bd. I. Indledende beskrivelse af Danmark, Kjøbenhavn og Frederiksberg, København: G.E.C. Gad 1906, s. 98. Online
- Poul Pilgaard Johnsen, «Mens vi venter på Jesus», Weekendavisen, 23. desember 2010.
- Om kirken på nansengaden.dk Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.