Danske len

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antallet av danske len har varieret opp igjennom tidene; Antallet av hovedlen har det meste av tiden ligget på omkring 50, men etter reformasjonen ble det opprettet mange smålen så antallet kom opp i omkring 200.

Lenene var oppdelt i regnskabslen, afgiftslen og tjenestelen. I et regnskabslen eller fadeburslen fikk lensmannen et årlig vederlag for å ivareta lenet, mens resten av lenets inntekter gikk til Kronen. I et avgiftslen skulle lensmannen svare en vis sum i penger og naturalia og kunne beholde resten av lenets innkomster. Et tjenestelen var fritatt for avgift og ble gitt som belønning. Kronen kunne låne av rike stormenn ved at sette et len i pant, et pantelen, hvoretter lensmannen fikk lenets inntekter inntil Kronen kunne innløse pantet eller pantetiden var utløpt.

Ved eneveldets innførelse i 1660 og omdannelsen til amter i 1662 var det 49 len.

Jylland[rediger | rediger kilde]

Fyn[rediger | rediger kilde]

Sjælland[rediger | rediger kilde]

Skåne, Halland og Blekinge[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]