Daniello Bartoli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Daniello Bartoli
Født12. feb. 1608[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ferrara[5]
Død13. jan. 1685[6][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Roma[7]
BeskjeftigelseHistoriker, skribent, romersk-katolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
  • Rector of the Pontifical Gregorian University Rediger på Wikidata

Daniello Bartoli (født 12. februar 1608 i Ferrara i Kirkestaten, død 13. januar 1685 i Roma) var en katolsk prest tilhørende jesuittordenen som var aktiv som forfatter, astronom og historiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans far, Tiburzio, var kjemiker tilknyttet Este-hoffet på Alfonso II d'Estes tid. Da pavemakten nektet å anerkjenne dennes uekte etterfølger, flyttet hoffet i 1598 under Cesare d'Este, hertug av Modena. Under Cinquecento og i kraft ev en rekke forfattere som for eksempel Ariosto og Tasso ble renessansetidens Ferrara den italienske litteraturs hovedstad ved siden av Firenze - det dikteriske språket i det pavelige Roma var humanismens latin. Faniello Bartolis identitet som ferrareser og lombard viser seg blant annet ved hans valg av psevdonym, Ferrante Longobardi.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han trådte inn i jesuittordenen i 1623.[8] Hans overordnede nektet ham å reise ut som misjonær ettersom de mente at hans litterære talenter ville komme bedre til sin rett i Europa. Han ble dermed lærer i retorikk og predikant i Ferrara, Genova, Lucca, Firenze og Roma.

Han bedrev også astronomi: Bartoli sammen med astronomen Niccolò Zucchi, også han jesuittprest, antas å ha vært de aller første som oppdaget planeten Jupiters ekvatoriale belter, den 17. juni 1630.[9][10]

Bartolis første verk, L'huomo di lettere difeso ed emendato (1645), et litteraturens vademecum for sin tid, ble en bestselger i barokken på italiensk og i mange oversettelser; over 30 utgaver utkom i hans levetid. Som historiker for jesuittene representerte han et brudd med den forutgående latinske humanistiske historieskrivning representert ved Niccolò Orlandini og Francesco Sacchini til den jesuittiske prosatradisjon som han ved sitt virke etablerte på italiensk med sin offisielle historie om jesuittordenens første hundreår.

Hans monumentale Istoria della Compagnia di Gesu (Roma, 1650-1673), i seks foliobind, er den lengste av de italienske klassikere. Den begynner med en omfattende biografi om ordenens grunnlegger Ignatius av Loyola. Særlig interessant og eksotisk er hans skildring av Frans Xavier og jesuittmisjonene som beskriver India (L'Asia, 1653), Japan (Il Giappone, 1660), og Kina (La Cina, 1663). Så tilkom bind om jesuittene i England ( L'Inghiterra, 1670) og Italia (L'Italia, 1673).

Senere i livet skrev han en rekke vitenskapelige traktater, i tillegg til en katalog med jesuittbiografier, og moralske og åndelige verker som ble samlet i en folioutgave i 1684, Le Morali.

Fra 1670 til 1673 var pater Bartoli rektor ved jesuittenes høyskole Collegio Romano i Roma.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Daniello-Bartoli, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1118, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, «BARTOLI, Daniello», verkets språk italiensk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it, besøkt 9. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Daniello BartoliCatholic Encyclopedia-artikkel
  9. ^ Hockey, Thomas A. (1. januar 1998). Galileo's Planet: Observing Jupiter Before Photography. CRC Press. ISBN 9780750304481 – via Google Books. 
  10. ^ Chisholm, Hugh (1911). The Encyclopædia Britannica: A Dictionary of Arts, Sciences, Literature and General Information. At the University Press. s. 562 – via Internet Archive. «Bartoli Zucchi jupiter 1630.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]